UiOs nye tungregneanlegg blant de kraftigste i verden

96. plass på Top500

Med stor oppmerksomhet og spenning ble den nyeste versjonen av Top500-listen offentliggjort i Hamburg, mandag 18. juni på ISC, International Supercomputing Conference. To ganger i året publiseres listen over de 500 kraftigste superdatamaskiner i verden. Rangeringen er basert på faktisk målt ytelse, og når flere av de kraftigste superdatamaskinene er svært spesialiserte maskiner med enorme budsjett, er det litt av en bragd for en allroundressurs som Abel å være blant de 100 kraftigste. Hans Eide, gruppeleder i USITs gruppe for vitenskapelig databehandling, var til stede under offentliggjøringen av kåringen.

Et godt kjøp

– Vi er glade og stolte, sier Eide. – Abel gjør det godt og er inne på listen over de 100 kraftigste datamaskinene i verden. Denne plasseringen er svært positiv for UiOs allerede gode omdømme som forskningsuniversitet, og regneanlegget er et løft for den ressurskrevende forskningen innenfor blant annet livsvitenskapene, klimaforskning og høyenergifysikk. Det er også i økende grad behov for store beregningsressurser innenfor økonomi og samfunnsvitenskapene, så denne utvidelsen av kapasiteten og økningen av hastigheten som Abel gir oss, er nødvendig. At vi når opp i en slik sammenheng viser at vi har truffet riktig med investeringen.

Hva er målt?

Ole Widar Saastad, senioringeniør i USITs gruppe for vitensakapelig databehandling, hjelper oss med å forstå hva som er målt til kåringen.  – Abel har, på den parallelle delen, en teoretisk toppytelse på 209,664 Teraflops (209,664 billioner flyttallsoperasjoner pr sekund). Den faktisk målte hastigheten på den parallelle delen er 178,6 teraflops, så har vi en målt effektivitet på 85,1 % av den teoretiske ytelsen, og det er svært bra for et slikt anlegg. Oppsettet gir svært mye igjen for investeringen, for Abel har en effektivitet som mange andre må bruke langt flere CPUer for å oppnå, forklarer Saastad.

Abel på UiO, i Norge og internasjonalt

Eide og de andre på USIT har vært spente både på installeringen og oppstarten av Abel. Nå når plasseringen på Topp 500-listen er klar, rettes blikket for alvor framover. – Abel skal brukes til forskningen på UiO, og inngår også i de store samarbeidene nasjonalt og internasjonalt, for eksempel NOTUR og PRACE. Denne høye plasseringen på topp 500-listen gjenspeiler at vi nå har fått økt kapasitet, noe våre forskere vil merke, sier Eide. 

Abel, som er lokalisert i nye fasiliteter ved Institutt for informatikk på UiO, har overveldende krefter og erstatter det nå aldrende regneanlegget Titan. Titan og Abel vil være i bruk samtidig fram til  den offisielle åpningen av Abel skjer i september. Abel er en generell regneressurs som kan brukes til de fleste oppgaver. Den største andelseieren i Abel er NOTUR, det nasjonale metasenteret for beregningsvitenskap, hvor UiO og Norges Forskningsråd sammen står bak investeringen. Flere forskningsprosjekt vil bruke Abel. Et av de største vil være CERN, som har behov for enorme regneressurser til enkeltoperasjoner. CERN er spesielt kjent for sine forsøk innenfor partikkelfysikk med partikkelkollisjoner som gir ny og grensesprengende kunnskap om blant annet universets tilblivelse. 

Enkel tilgang til supercomputerkraft

Som med Titan vil Abel også tilby webbaserte portaler brukere kan få tilgang gjennom. Ikke alle brukere kan benytte de tekstbaserte grensesnittene det er vanlig at slike supercomputere benytter seg av, og portalene vil gjøre regnekraften tilgjengelig for flere. UiO har allerede brukt en slik portal en stund, nemlig Bioportalen. Bioportalen ble laget for tilgang til Titan, men vil nå bli overført til Abel. Meningen er å utvikle flere slike portaler til Abel, for å gjøre det enklere å komme i gang med store beregninger for flere i tiden framover.