USIT-teknologier driver koronavirus-undersøkelsen til Oslo universitetssykehus

Oslo universitetssykehus (OUS) undersøker hvordan koronaviruset sprer seg i Norge, og i undersøkelsen bruker de Tjenester for Sensitive data (TSD) og Nettskjema, som begge er utviklet og driftet på Universitetets senter for informasjonsteknologi ved Universitetet i Oslo (USIT).

Bilde av Dagfinn Bergsager og Gard Thomassen i et serverrom med en iPad

Dagfinn Bergsager og Gard Thomassen. Foto: Odd Richard Valmot, TU 

Stor undersøkelse med rask rekruttering

Undersøkelsen, som heter «Risiko for å bli smittet av koronavirus i Norge», men kalles Koronastudien, har fått mye oppmerksomhet i mediene. Den er antagelig verdens mest omfattende vitenskapelige kartlegging av koronavirusspredning av denne typen, og rekrutteringen av deltagere til prosjektet har gått raskere enn for noen lignende undersøkelse i Norge. Deltakerne skal oppgi informasjon om egen helse, mulige symptomer på koronavirusinfeksjon som de opplever, og bevegelsesmønster og arbeidssituasjon før og etter at de strenge koronatiltakene ble innført 12. mars.

Fleksible teknologier gir raskt oppsett

Fra forskerne tok kontakt med USIT med ønske om teknisk oppsett, til at alle tekniske løsninger forskerne trengte var tilpasset, testet og satt i drift, gikk det mindre enn ett døgn. Ved bruk av eksisterende, skalerbare løsninger var USIT klare for å kunne tåle det enorme trykket denne undersøkelsen fikk. 

Dataene som blir samlet inn er helsedata og persondata som krever svært høy grad av beskyttelse etter norsk lovgivning. De USIT-utviklede og mye brukte teknologiene Nettskjema og TSD (Tjenester for sensitive data) som er grunnelementene i undersøkelsen, og samtykkeløsninen og de sikre koblingene mellom disse elementene sikrer at svar kan leveres og behandles uten risiko for at de skal komme på avveie eller bli endret.

Norges største innsamling av digitale samtykker

Koronastudien trenger samtykke både for at deltakerne skal kunne bli kontaktet av forskerne, og for at forskerne kan hente ut journaldata for de som har vært behandlet for Covid-19.

– Til dette satte vi opp vår samtykkeløsning for digital signering. Brukerne signerer ved hjelp av BankID, så for dem framstår løsningen som kjent og enkel, selv om det ligger mye komplekst sikkerhetsarbeid bak, forteller leder for webutvikling på USIT, Dagfinn Bergsager.

Siden USITs samtykkeløsning ble tatt i bruk for ca 1,5 år siden, ble det levert totalt 10 000 elektronisk signerte samtykker fram til Koronastudien kom. Dette var den første dynamiske løsningen for digitalt samtykke for forskning i Norge, der alle som signerer også kan holde oversikt over sine avgitte samtykker, samt trekke samtykker tilbake, via samtykkeportalen i etterkant. Samtykkeløsningen er utviklet av Milen Kouylekov og Leon du Toit basert på en ide av Gard Thomassen, samtlige fra Underavdeling for IT i Forskning ved USIT. Men med Koronastudien økte antall samtykker i en takt ingen hadde sett for seg; den siste helgen i mars ble det samlet inn over 100.000 digitale samtykker!

Tilpasses forskernes behov

I tillegg til USITs samtykkeløsning, bruker Koronastudien Nettskjema og TSD (Tjenester for sensitive data). Begge disse, og den sikre koblingen mellom dem, er også utviklet på USIT.

– Vi er svært fornøyd med å kunne bidra med denne teknologien som er så viktig i slike sammenhenger, fortsetter Bergsager.

– Tidligere måtte sensitive data, og ikke minst samtykkene, samles inn på papir og legges inn på sikre servere manuelt. Man kan jo tenke på hvilke utfordringer det hadde gitt i disse smittevernsdager. Med Nettskjema kombinert med TSD kan dataene samles inn elektronisk fra hvor som helst i verden og sendes rett inn i TSD der de lagres og forskes på, helt trygt, og med de verktøy som forskerne trenger. Det unike med Nettskjema og TSD er at vi skalerer og tilpasser oss forskernes behov; og denne helgen i mars har vi virkelig vist at vi klarer det.

Leon du Toit, operativ leder TSD, påpeker at han har hatt stor fokus på fri skalering av TSDs tjenester de siste årene ettersom potensialet er så stort, og behovet for disse tjenestene stadig vokser. I dag er det nesten 1.000 aktive forskningsprosjekt i TSD, med over 4500 unike brukere.

Automatisk avidentifisering av personinformasjon

Alle persondata i som behandles i Koronastudien er avidentifisert. Det betyr at forskeren som behandler dataene i TSD, ikke kjenner identiteten til den som har svart, men at dataene kan sammenstilles med informasjon om respondenten om forskerne trenger å ta kontakt. I forbindelse med Koronastudien har USIT lansert en helt ny og automatisk prosess for avidentifisering. – Nå kan forskerne jobbe på et avidentifiserte datasett inne i TSD uten å selv måtte vaske bort personnummer, forteller Bergsager. Denne måten å automatisk avidentifisere forskningsdata på, er nå også tilgjengelig for alle andre som bruker Nettskjema og TSD og som måtte trenge en slik funksjon. 

Mobile applikasjoner, nettskjema, TSD og samtykkeløsning

Muligheten for enkelt å samle inn personsensitive data, til og med via mobiltelefon, og så fortløpende gi forskerne tilgang til å forske på dataene inne i TSD, er mye brukt.

– Når samtykkeløsningen nå blir koblet sammen med datainnsamlingen og automatisk avidentifisering, har vi en plattform som gir forskerne enkel tilgang til å utføre forskning som tidligere ikke var mulig, eller var vesentlig dyrere og mer tidkrevende. TSD inneholder også den beregnings- og lagringskapasiteten som måtte behøves av forskerne, blant annet Windows-servere med SPSS, Linux-maskiner, databaser og en superdatamaskin med AI-kapasitet (GPU). Slike digitale løsninger er et «must» for mange forskere, sier underdirektør Gard Thomassen, som er ansvarlig for TSD og leder underavdelingen for IT i Forskning ved UiO på USIT.

– Og en viktig styrke i denne løsningen er skalerbarheten og fleksibiliteten vi har, og ikke minst kontrollen vi har over systemet ettersom det er egenutviklet og på egne servere lokalt ved UiO. Det, sammen med svært dyktige medarbeidere, er grunnen til at vi kunne levere på denne bestillingen fra OUS så raskt, avslutter Thomassen.

Vil du vite mer om teknologien og oppsettet for undersøkelsen?

For mer info om TSD og digitalt samtykke kontakter du Leon du Toit, seksjonsleder IT i Forskning. For spørsmål rundt den tekniske løsningen med Nettskjema ta kontakt med Dagfinn Bergsager.

Du kan lese mer om undersøkelsen på NRKs nettsider, og om du vil være med på studien kan du gå til Koronastudien.no.

Publisert 30. mars 2020 17:14 - Sist endret 31. mars 2020 12:03