USIT-ansatt bidrar til nytt syn på føflekkreft

USITs Nikolay Vazov bidratt med skripting av dataanalyse for et viktig forskningsprosjekt på Oslo Universitetssykehus.

Nordmenn er blant de landene i verden der størst andel av befolkningen dør av føflekkreft, og det er menn. Forekomsten er like høy blant menn i hele Norden, men dødeligheten i Norge er 40% høyere enn i de andre nordiske landene. Med andre ord må vi i Norge bli bedre til å oppdage kreften tidligere. Men å sette riktig diagnose kan være utfordrende, også for trente patologer. Et nytt forskningsprosjekt sammenlikner diagnoser stilt av forskjellige patologer, og konklusjonen kan bidra til å endre vårt syn på føflekkreft.

IT i forskning

I et nytt forskningsprosjekt har USITs Nikolay Vazov bidratt med skripting av dataanalyse: 

"På Underavdeling for IT i forskning løser vi hver dag problemer som er mye mer kompliserte enn de skriptene jeg skrev. Det jeg finner veldig verdifult her, er at jeg utførte en jobb som ingen i patologisk avdeling hadde kunnskap til og sparte hundrevis av timer manuelt arbeid. Det er akkurat det et godt samarbeid skal tilby - god forvaltning av kunnskaper og resurser, som sparer tid og penger og produserer resultater i god tid," sier Vazov.

Diagnoser som endrer seg

Forskningsprosjektet "Histopatologisk revurdering av melanom og andre melanocytære hudlesjoner eksidert i 2009 og 2018-19", undersøker variasjoner i diagnoser satt med ti års mellomrom. Snitt av føflekker fra arkivet til Avdeling for patologi ved Oslo universitetssykehus ble hentet ut og diagnostisert på nytt av tre erfarne patologer, blindt og hver for seg. Så ble diagnosene sammenliknet med de opprinnelige diagnosene, og forskerne fant både store forskjeller i diagnosene som ble satt tidligere og nå, og mellom diagnosene satt av de forskjellige patologene.

Koding og analyse av resultatene

Nikolay Vazov er senioringeniør på USIT. Han har bidratt med å skripte en arbeidsflyt som plukker 50-60 pasienter av en database med 20 000 pasienter, og deretter sammenlikner diagnosene som settes av de fire patologene. En stor del av arbeidet var å lage en metode som identifiserte like diagnoser ved hjelp av koding av resultatene. Slik så forskerne hvor konsistent diagnostiseringen var, og at det ikke er godt nok samsvar mellom diagnosene av en og samme prøve som er utført av forskjellige patologer.

Gråsone mellom godt og ondt

Rapporten konkluderer med at dette neppe skyldes forskjeller i erfaring og kompetanse, men at de diagnostiske kriteriene er for vanskelige å bruke i rutinediagnostikk. De mener også at det er en diagnostisk gråsone mellom en helt frisk føflekk, og en som har utviklet seg til kreft. Skillet mellom det som på folkemunne kalles "ondartet" og "godartet" er med andre ord ikke så klart som vi gjerne vil ha det til.

Artikkelen kan leses i Tidsskrift for Den norske legeforening

 

Publisert 16. nov. 2022 08:53 - Sist endret 16. nov. 2022 09:55