Abel på alvor

Nå er ventetiden over, og det er alvor for Abel – UiOs nye tungregneanlegg, som er rangert som en av verdens kraftigste datamaskiner. 

IT-direktør Lars Oftedal overrekker Abels Green500-diplom til statssekretær Setsaas. Foto: Per Sira, USIT

4. oktober var det offisiell åpning av Abel-anlegget. Til åpningen kom UiOs rektor og representanter fra Kunnskapsdepartementet og Forskningsrådet, og etter den høytidelige åpningen var det et faglig program hvor forskere og andre fortalte om hvordan Abels beregningskraft kan brukes i forskningen i ved UiO, i Norge og internasjonalet.

Forskningen på UiO

– Vi er svært fornøyd med åpningsarrangementet. Det var åpent for alle, både selve åpningen og den faglige delen. For mange er tungregning og supercomputere noe litt fremmed som man kanskje forbinder med vanskelig tilgjengelig grunnforskning, men nå har vi vist at tungregning også kommer til direkte anvendelse i svært nyttige og svært forskjellige forskningsprosjekter, sier Hans Eide, gruppeleder for vitenskapelig databehandling (VD) på Universitetets senter for informasjonsteknologi (USIT). Det er denne VD-gruppen på USIT som står ansvarlig for driften av Abel. – Det er et stort ansvar, men vi har jo hele USIT med oss i driftingen. Vi gleder oss til å kunne tilby en bedre tjeneste til forskerne våre her på UiO, fortsetter Eide.  

Gruppelder Hans Eide, UiOs rektor Ole Petter Ottersen og IT-direktør Lars Oftedal besøker Abel.
Foto: USIT

Internasjonalt kaliber

Abel er, som tidligere nevnt, en av verdens kraftigste datamaskiner. Den er finansiert av UiO og Forskningsrådet, og skal ikke brukes bare på UiO, men også i nasjonale sammenhenger gjennom NOTUR. En av de største brukerne utenfor Norge vil være CERN, som har behov for enorme regneressurser til enkeltoperasjoner. CERN er spesielt kjent for forsøk innenfor partikkelfysikk med partikkelkollisjoner som gir ny og grensesprengende kunnskap om blant annet universets tilblivelse. En annen stor bruker av regnekraft fra Abel er PRACE, det europeiske nettverket for tungregningsressurser. – At Norge kan bidra tungt inn i både CERN og PRACE er viktig for Norges rennomé som forskningsnasjon. Vi viser at vi har det som skal til for å være med på høyt plan. Og med Abel har vi virkelig det, avslutter Eide.  

 

Publisert 4. okt. 2012 17:58 - Sist endret 6. nov. 2012 13:10