Kunnskapsdepartementets tildelingsbrev

Om tildelingsbrevet

Tildelingsbrevet er Kunnskapsdepartementets melding til universitetet om regjeringens prioriteringer, hvilke ytre rammer og prioriteringer som legges for universitetets virksomhet i den statlige politikken på området. Tildelingsbrevet inneholder mål for virksomheten og tildelingen over statsbudsjettet, samt andre forutsetninger og krav. I tillegg er det sendt ut et rundskriv om fellesføringer for 2017 i tildelingsbrevene til alle institusjonene under departementet. Se også tilbakemelding fra departementet etter etatsstyringsmøtet.

Tildelingsbrevet har disse kapitlene:

  1. Regjeringens prioriteringer
  2. Mål (for universitetets virksomhet, inkludert utviklingsavtale mellom departementet og universitetet)
  3. Budsjett for 2017
  4. Andre forutsetninger og krav
  5. Rapportering og resultatoppføring

Det er spesielt to saker i del 4 “Andre forutsetninger og krav” som treffer IT direkte i tildelingsbrevet og i rundskrivet om fellesføringer:

  • Første punkt om effektivisering som utdypes i rundskrivet om fellesføringene 
  • Tredje punkt samfunnssikkerhet og beredskap

Effektivisering

Første punkt i “Andre forutsetninger og krav” i tildelingsbrevet er følgende:

“Institusjonen skal arbeide systematisk med å utnytte tildelte ressurser bedre og øke produktiviteten. Digitalisering av arbeidsprosesser og tjenester (digitalt førstevalg) er et sentralt virkemiddel i dette arbeidet, sammen med f.eks. omorganisering, prosessforbedring og annen bruk av teknologi. I årsrapporten skal institusjonen gjøre rede for iverksatte og planlagte effektiviseringstiltak. Det skal her fremgå at tiltak som inneholder digitalisering av arbeidsprosesser og tjenester er særlig vurdert. Det skal også gjøres rede for hvordan effektiviseringsgevinstene av tiltakene hentes ut, slik at de kan omdisponeres til prioriterte områder.”

I “Fellesføringer i tildelingsbrevene for 2017” utdypes dette med utgangspunkt i regjeringens politikk for effektivisering og produktivitetsforbedring i offentlig sektor og avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen som ikke skal føre til dårligere kvalitet i offentlige tjenester, men bidra til systematisk arbeid for bedre ressursutnyttelse og økt produktivitet.

Digitalt førstevalg

Digitalt førstevalg er et prioritert effektiviseringstiltak. Dette innebærer at forvaltningen skal være tilgjengelig på nett og at nettbaserte tjenester er hovedregelen. Det skal også vurderes i hvert enkelt tilfelle om tjenesten kan forenkles, fjernes eller gjennomføres på en annen måte:

“Reell digitalisering krever at hele verdikjeden som saksbehandlingen omfatter, fra en sak starter til vedtak er fattet, gjennomgås for å vurdere hvordan digitalisering kan effektivisere saksbehandlingen og gjøre tjenestene med brukervennlige.”

I tillegg skal digitaliseringen bidra til innsparing:

“Virksomhetene må drive virksomhetsutvikling gjennom digitalisering, og i tilknytning til fullføringen av digitalt førstevalg, skape effektive arbeidsprosesser som er samfunnsøkonomisk lønnsomme, kartlegge gevinstmuligheter og realisere gevinstene.”

Digitalt førstevalg skal fullføres og det skal arbeides systematisk for å oppnå dette.

Gjenbruk av informasjon

Et viktig element i arbeidet med digitalt førstevalg er gjenbruk av informasjon som forvaltningen allerede har. Her vises det tilbeskrivelsen i Digitaliseringsrundskrivet.

Gjennomføring

Arbeidet med fellesføringen vil inngå som del av styringsdialogen mellom departementet og den enkelte virksomhet og i årsrapporten for 2017 skal det redegjøres for hvilke effektiviseringstiltak som er igangsatt og hvilke som er under planlegging.

I fellesføringen listes det opp fire deler av arbeidet:

  • Valg av tiltak og metoder er opp til den enkelte institusjon, om det skal gjennomføres på systemnivå eller som enkeltprosjekter
  • Det skal arbeides systematisk med gevinstrealisering av tilakene
  • DIFI og DFØ kan bistå på forskjellig vis i oppfølgingen av fellesføringen
  • Institusjonene må utvikle sin egen ‘sourcing’-strategi gjennom å ta stilling til hva de selv skal utføre gjennom intern organisering og ansettelser, og hva som helt eller delvis skal overlates til eksterne aktører

Samfunnssikkerhet og beredskap

Tredje punkt i “Andre forutsetninger og krav” i tildelingsbrevet er følgende:

Styringsdokument for arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap i kunnskapssektoren (revidert oktober 2016) skal ligge til grunn for institusjonens arbeid på dette feltet. Institusjonen skal utføre virksomhetstilpassede risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS) minimum annet hvert år, ha oppdaterte krise- og beredskapsplaner og gjennomføre årlige kriseøvelser. Disse kravene til samfunnssikkerhet og beredskap omfatter også informasjonssikkerhetsarbeidet. Institusjonen skal påse at informasjonssikkerhetsarbeidet er i samsvar med eForvaltningsforskriften og de fem tiltaksområdene i Kommunal- og moderniseringsdepartementets Handlingsplan for informasjonssikkerhet i statsforvaltningen 2015-2017. Vi viser til UNINETTs veiledning til ledelsessystem for informasjonssikkerhet, Nasjonal sikkerhetsmyndighets anbefalte tiltak mot dataangrep og Veiledning i beredskapsplanlegging utarbeidet av Utdanningsdirektoratet og Politidirektoratet (revidert desember 2015).”

Det slås fast at dette også gjelder virksomheter universitetet har ansvar for, inkludert §1.4.4-organer og institutter i utlandet. I tillegg bør universitetet vurdere om det skal tilrettelegge arbeid med informasjonssikkerhet og beredskap i aksjeselskaper der det eier mer enn 50 %.

I oppfølgingen av institusjonene har departementet særskilt oppmerksomhet knyttet til samfunnssikkerhet og beredskap, herunder informasjonssikkerhet:

“Med utgangspunkt i tidligere årsrapportering fra universiteter og statlige høyskoler samt andre undersøkelser, har departementet særskilt oppmerksomhet om samfunnssikkerhet og beredskap, herunder også informasjonssikkerhet. Det forventes at styret tillegger dette arbeidet samme viktighet.”

Litt mer om tildelingsbrevet til universitetet

I del 2 av tildelingsbrevet redegjøres det for sektormålene i statsbudsjettet i 2017:

  1. Høy kvalitet i utdanning og forskning
  2. Forskning og utdanning for velferd, verdiskaping og omstilling
  3. God tilgang til utdanning
  4. Effektiv, mangfoldig og solid høyere utdanningsektor og forskningssystem

Utviklingsavtale med Universitetet i Oslo

Disse målene utdypes og konkretiseres i departementets utviklingsavtale med universitetet.

Utviklingsavtaler ble innført en prøveordning med blant annet Universitetet i Oslo i 2016. Dette er avtaler av 3-4 års varighet, de utarbeides etter initiativ fra institusjonen selv og skal være en fast del av styringsdialogen mellom departement og institusjon og skal “styrke institusjonenes strategiske utvikling innenfor det overordnede rammene for sektoren” og “bidra til den faglige utviklingen av institusjonene”.

Utgangspunktet for omtalen av utviklingsavtalen med universitetet er:

“UiO har en uttalt målsetting om å ytterligere styrke sin internasjonale posisjon. Det er således et grunnleggende premiss at utviklingsavtalen bidrar til å videreutvikle UiO som et europeisk ledelsen og forskningsintensivt universitet innenfor et bredt spekter av disipliner og fag – samtidig som profesjonsfakultetenes brede samfunnsansvar ivaretas. Disse ambisjonen er forankret i UiOs Strategi 2020.”

Målene i utviklingsavtalen skal realiseres innen våren 2020 og innenfor eksisterende finansielle ressurser.

Utviklingsmål for Universitetet i Oslo

Utviklingsavtalen konkretiserer følgende utviklingsmål for universitetet:

  1. Fremragende utdanningskvalitet
    • Samordning av undervisningsressurser
    • Fysisk læringsmiljø
    • UiOs lærerutdanninger
    • Poenggivende praksis
    • Studiepoengproduksjon
    • Evaluering av utdanningskvalitet
    • Bedre arbeidsdeling i sektoren
  2. Økt forskningsaktivitet i Horizon 2020
    • Oppfølging av EU-benchmark
    • Søknader og gjennomslag innenfor de tematiske områdene i Horizon 2020
    • Rekruttering innen Marie Sklodowska Curie Actions (MSCA)
  3. Mer omfattende internasjonalt forsknings-, utdannings- og innovasjonssamarbeid
    • Europeisk universitetsnettverk
    • Innovasjonsløft ved UiO og samarbeidsprosjekter med internasjonalt næringsliv
    • UiO:Livsvitenskap og ny livsvitenskaps-klynge
    • Studentutveksling og samarbeid med utenlandske institusjoner

 

Publisert 28. feb. 2017 10:01 - Sist endret 11. jan. 2018 09:07