IT i utdanning og forskning: Samordning av prosesser og beslutninger – Anbefalinger

I forbindelse med behandlingen av rapporten om lagring og deling av forskningsdata ved universitetet ba rektoratet om en samlet oversikt over  prosesser og beslutninger knyttet til IT i forskning og utdanning.

Til: Rektoratet
Fra: IT-direktør Lars Oftedal (USIT)
Strategisk systemeier Johannes Falk Paulsen
Fagdirektør Hanna Ekeli (Avdeling for fagstøtte)
Kopi til: USITs ledelse
Dato: 2. oktober 2015
Referanse:
Møte i rektoratet 21. mai 2015

1: Oversikt

Da rapporten om lagring og deling av universitetets forskningsdata ble presentert for rektoratet 21. mai 2015 ble det bedt om en oversikt over mulige forbindelselinjer mellom pågående prosesser og en vurdering av muligheter for samkjøring og koordinering av beslutninger knyttet til disse. Her ble det pekt på følgende saker:

  • Rapporten om lagring og deling av forskningsdata utarbeidet av en arbeidsgruppe ledet av professor Svein Stølen, forskningsdekan ved MN-fakultetet
  • Rapporten om IT i forskning utarbeidet av en arbeidsgruppe ledet av professor Morten Dæhlen, dekan ved MN-fakultetet. Rapporten har vært på høring ved fakulteter og andre enheter, se “Høring av rapporten” med oppsummering av høringssvarene
  • Rapporten om IT i utdanning utarbeidet av en arbeidsgruppe ledet av professor Knut Mørken, MN-fakultetet. Rapporten er vedtatt oversendt SAB-arbeidsgruppe for utdanningskvalitet for behandling og oppfølging
  • Prosjektet “UiO Digital eksamen

Når det gjelder de to første rapportene, og spesielt rapporten om IT-støtte til forskning, vil det være relevant å vurdere forholdet til arbeidet med forskningsinfrastruktur.

Utover dette må forbindelsene til følgende arbeid vurderes:



2: Anbefalingene oppsummert

I notatet redegjøres det for bakgrunn, innhold og status for hver av de ovennevnte sakene. På bakgrunn av dette anbefales følgende:

2.1: Digital eksamen

På kort sikt er det få berøringspunkter mellom prosjektet “UiO Digital eksamen” og de andre prosessene. Det anbefales at prosjektet arbeider etter foreliggende plan ut 2017. USITs leveranser til prosjektet er organisert i et internt prosjekt “Digitale vurderingsformer”.

I tillegg anbefales det å sette i gang et prosjekt for å avklare strategisk retning og hvilken plass prosjektet på sikt vil ha i utvikling av digitale vurderingsformer, utdanningskvalitet og universitetets utdanningsvirksomhet, inkludert relasjonen til arbeidet med utdanningskvalitet i oppfølging av SAB-rapporten. Anbefaling:

  • IT-direktøren får ansvar utarbeider forslag til prosjektmandat og organisering og styring av dette prosjektet.

2.2: IT i utdanning og SAB-arbeidsgruppe for utdanningskvalitet

Rapporten om IT i utdanning ble vedtatt oversendt SAB-arbeidsgruppe for utdanningskvalitet. I denne arbeidsgruppas rapport fra fase 1 utgjør to av anbefalingene i IT i utdanning-rapporten to av arbeidsgruppas anbefalte tiltak:

  • Utarbeide en visjon for universitetets utdanningsvirksomhet
  • Samordne og koordinere støttemiljøene på området IT i utdanningen

Anbefaling:

  • SAB-arbeidsgruppe fot utdanningskvalitet tildeles ansvar for videre behandling av rapporten om IT i utdanning
  • USIT blir representert i SAB-arbeidsgruppe for utdanningskvalitet

2.3: Lagring og deling av forskningsdata

Rapporten om lagring og deling av forskningsdata har sin bakgrunn i krav som stilles i tilknytning til ekstern finansiering av universitetets forskning og anbefaler fire tiltak for å imøtekomme dette:

  1. Klare retningslinjer for håndtering av forskningsdata ved universitetet, forslag utarbeidet av arbeidsgruppa
  2. En pilot som skal sørge for etableringen av et program for kompetanseutvikling og gode forskningsstøttetjenester
  3. En klar arbeidsdeling (roller, ansvar  og myndighet) institusjonelt, nasjonalt og internasjonalt i forhold til behovene for teknisk infrastruktur, og implisitt utviklingen av et tilbud for mellomlagring og deling av forskningsdata med metadatabeskrivelser ved UiO
  4. At UiO medvirker til at en del sentrale problemstillinger som krever nasjonal samhandling reises og løses

Her har ikke universitetet noe annet valg enn å starte utviklingen av de løsninger som trengs. Samtidig er det mange tilknytningspunkter mellom dette arbeidet og oppfølgingen av rapporten om IT i forskning. Anbefaling:

  • Oppfølgingen av rapporten om lagring og deling av forskningsdata slås sammen med oppfølgingen av IT i forskning-rapporten, se neste punkt.

2.4: IT i forskning

Rapporten om IT i forskning har vært på høring ved fakulteter og andre enheter. Høringssvarene er entydige i sin støtte til rapportens analyse av status og utviklingstrekk og anbefalingene om etablering av et eInfrastrukturutvalg, organisering av forskningsstøtten i en ‘hub-node’-struktur og, med ett unntak, behovet for en ekstra pott av strategiske midler til eInfrastruktur. Et vesentlig punkt der høringssvarene etterlyser avklaring, er forholdet mellom eInfrastrukturutvalget og Forskningsinfrastrukturutvalget.

I rapporten foreslås eInfrastrukturutvalget etablert som et rådgivende organ for rektoratet med oppgave å styre, samordne, koordinere og prioritere universitetets ressurser til eInfrastruktur. Etter høringen av rapporten er det kommet to alternativer til dette:

  1. eInfrastrukturutvalget organiseres som et underutvalg av Forskningsinfrastrukturutvalget, ledet av en av dette utvalgets medlemmer
  2. Forskningsinfrastrukturutvalget gis et nytt mandat som inkluderer eInfrastruktur og styrkes med et medlem med erfaring fra bruk av nasjonal og internasjonal eInfrastruktur

Beskrivelsen i rapporten om IT i forskning av status og utviklingstrekk på forskningsområdet tilsier at grensene mellom forskningsinfrastruktur og eInfrastruktur (og forsåvidt også generell IT-infrastruktur) blir stadig mer utydelig. Utviklingen av en stadig mer datasentrisk forskning innenfor de fleste disipliner styrker dette. Det vil med andre ord bli problematisk å håndtere de to (eller tre) infrastrukturene ressurseffektivt og formålstjenlig uten å se dem i sammenheng.

Med dette anbefales det å starte arbeid i tråd med alternativ 2:

  • Formulere et nytt mandat for Forskningsinfrastrukturutvalget som inkluderer eInfrastruktur og oppfølging av rapporten om lagring og deling av forskningsdata
  • Styrke utvalget med et medlem med erfaring fra bruk av nasjonal og internasjonal eInfrastruktur
  • Etablere sekretariat ledet av IT-direktøren for utvalget
  • Forslag om ekstra midler til eInfrastruktur legges fram i behandlingen av budsjettet for 2017

2.5: Bedre forskerstøtte og SAB-arbeidsgruppe for forskningskvalitet

Det er få koplinger og berøringspunkter mellom pkt 3 og 4 og SAB-arbeidsgruppe for forskningskvalitet. Det samme gjelder også prosjektet Bedre forskerstøtteprosjektet, men dette prosjektets arbeid med en forskerportal må koordineres med arbeidet med IT i forskning og andre nærliggende aktiviteter og prosjekter.

2.6: Relasjon til Strategi 2020 og universitetets årsplan

Alle de nevnte prosessene og aktivitetene må ses i sammenheng med de ambisjoner og mål som Strategi 2020 (og IHR – Internt handlingsrom) legger til grunn for arbeidet med utdannings- og forskningskvalitet og utviklingen av universitetets utdannings- og forskningsvirksomhet og konkretiseringen av dette i universitetets årsplan for 2016-18:

  • Mål 1: Universitetet i Oslo skal fremme grensesprengende forskning, utdanning og formidling og være en etterspurt internasjonal samarbeidspartner
  • Mål 2: Universitetet i Oslo skal tilby forskningsbasert utdanning på linje med de fremste internasjonale læresteder
  • Mål 4: Universitetet i Oslo skal forvalte sine samlede ressurser offensivt, slik at de bidrar til å understøtte kjerneaktivitetene

Et felles trekk i rapportene om IT i forskning og utdanning er nødvendigheten av strategisk og ledelsesmessig forankring av denne virksomheten for å nå målene om forskningskvalitet og utdanningskvalitet i “Strategi 2020” og i utviklingen av universitetets forsknings- og utdanningsvirksomhet. Dette ble tatt opp i IT-direktørens presentasjon av “IT for et fremragende universitet” for SAB-arbeidsgruppe for organisasjons- og beslutningsstruktur 29. september 2015.

Publisert 26. okt. 2015 18:56 - Sist endret 26. sep. 2017 11:09