Utfordringer med IT-drift av forskningsinfrastrukturer

Infrastrukturdesign
Illustrasjonsfoto: Colourbox.com
 

Ved UiO utvikles og tas det i bruk stadige flere forskningsinfrastrukturer, dvs. mer eller mindre komplekse IT-løsninger som bereder grunnen for en forskningsaktivitet. Ofte består slike (mini-)infrastrukturer av en database, eller et sett med filer/regneark, og et brukergrensesnitt, med eller uten (Feide-)innlogging, hvor man får tilgang til infrastrukturen, og kan legge inn/importere, søke i, redigere, eksportere og visualisere materialet i databasen. (Det finnes også mer komplekse (nasjonale) IT-infrastrukturer, men disse er ikke tema her.)

Utfordringen med denne typen relativt enkle, lokalt forankrede infrastrukturer er å sikre stabil og sikker drift over tid i henhold til IT-juridiske og IT-sikkerhetsmessige regler og rutiner (se f.eks. LSIS, Informasjonssikkerhet - Universitetet i Oslo). Ofte ser man at det er satt av både tid og ressurser til selve utviklingsfasen av infrastrukturen (tjenesten, IT-løsningen), men man glemmer å sette av midler til drift utover utviklingsprosjektperioden.

Ordsky backup, drift
Illustrasjonsfoto: Colourbox.com

Som vi har redegjort for i et tidligere blogg-innlegg er utviklingen av moderne IT-løsninger en relativt kompleks affære, og det samme gjelder til en viss grad for drift. IT-drift av selv relativt enkle infrastrukturer er avhengig av profesjonelle "driftere", dvs. personer som kan sette opp/installere og vedlikeholde servere, basisprogramvare (operativsystem: Linux, Windows), webserverprogramvare (Apache, Ngenix) og utviklerverktøy (Java, JavaScript, Node.js, Python osv.) og, ikke minst, database(r). Og, i dag er det ikke slik at man installerer alt dette på en fysisk maskin, men på en virtuell en, ofte også i såkalte konteinere, som igjen krever spesialisert drift og vedlikehold.

Så hva betyr alt dette for forskere og forskergrupper som utvikler/får utviklet IT-infrastrukturer og IT-avdelingene ved UiO? Vel, det første man bør spørre seg selv om, før man går i gang med å be noen om å utvikle en IT-infrastruktur av denne typen, er om den er nødvendig for å svare på de forskningsspørsmålene man ønsker å stille.

Videre bør man forsøke å finne ut av om infrastrukturen/løsningen man har behov for kanskje allerede finnes, eller om man kan utvikle og drifte den selv. Et siste viktig spørsmål er om man kan legge ned infrastrukturen etter at forskningen er gjort. Hvis så, har man jo ikke bruk for noe drift og vedlikehold over tid. Men hvis svaret på disse spørsmålene er nei, bør man tenke gjennom bl.a. følgende:

IT-sikkerhet, autentisering
Illustrasjonsfoto: Colourbox.com
  • er behovet/ønskene til infrastrukturen godt nok beskrevet til at en IT-avdeling/-person kan utvikle og drifte den på en standardisert måte?
  • er/trenger utviklingen og driften av infrastrukturen forankret/å forankres i noe utenfor prosjektet/forskeren/forskergruppen, f.eks. et institutt, en faggruppe, lokal- IT, USIT?
  • skal infrastrukturen fungere og oppdateres også etter utviklingsfasen, eller kan dataene som produseres (om noen) eksporteres og (langtids)lagres i et 'repositorium'?
  • har man undersøkt med relevante fagpersoner på f.eks. UB eller USIT om det finnes verktøy og/eller tjenester som dekker behovet/kravene man har til infrastrukturen?
  • har du som forsker/dere som forskergruppa avsatt nok (egen)tid til å bidra i og "overvåke" utviklings- og driftsarbeidet?

En av grunnene til at vi tar opp denne utfordringen nå er at USIT, sammen med DMLF-gruppen tilknyttet HF-IT, har blitt bedt om å se på hvordan man ev. kan standardisere og optimalisere drift av denne typen (mini-)infrastrukturer, slik at ikke all utviklingskapasitet etter hvert spises opp av drift.

Tags: drift, IT-infrastruktur By Jarle Ebeling
Published Mar. 31, 2022 1:32 PM - Last modified Jan. 4, 2023 4:15 PM
sju mennesker

En blogg for deg som er interessert i IT-verktøy og datahåndtering, samt informasjon om, og erfaringer fra, forskningsprosjekter hvor bruk av IT inngår som en sentral del, enten det dreier seg om kvalitative eller kvantitative metoder/forskningsspørsmål.