IT-støtte til forskning og formidling

  ”Hovedmål: UiO skal styrke sin stilling som forskningsuniversitet av høy internasjonal standard.” (Strategisk plan for Universitetet i Oslo 2005-2009, s. 8)

Nedenfor følger en kort redegjørelse for USITs støtte til UiOs forskningsvirksomhet, målgrupper, mekanismer for veivalg i tjenesteutviklingen, samt hvilke typer kompetanse som er nødvendig for å tilby tjenestene.

1. USITs rolle

USITs rolle er å hjelpe UiO til å nå sine forskningsmål, og bidra til UiOs posisjon som forskningsuniversitet av høy internasjonal standard, i samsvar med UiOs strategiske plan.

Digital informasjonsteknologi inntar en sentral plass og har en strategisk rolle i universitetets primærvirksomhet, forskning, utdanning og formidling. Når det gjelder forskningsvirksomheten bidrar IT til utviklingen av denne på følgende måter:

  • Dels er mange trinn i forskningsprosessen avhengig av IT for gjennomføringen. Relevante, stabile og lett tilgjengelige forskningsrettede IT-tjenester støtter, effektiviserer og forbedrer derfor UiOs forskningsaktiviteter.
  • Videre inngår IT i selve metodeutviklingen i mange disipliner og fagfelt. Nye verktøy lar oss stille nye forskningsspørsmål og lar oss undersøke nye sammenhenger, og leder til utvikling av metoder og analysemåter som tidligere var lite gjennomførbare.
  • Endelig gir digitale medier universitetet nye uttrykksformer, nye fora og nye kanaler for å nå, involvere og engasjere våre målgrupper med forskningsbasert innsikt og refleksjon.

USIT søker å tilby forskningsrelaterte IT-tjenester og kompetanse til UiOs forskning og forskningsformidling innen bredden av de fagområder og fagtradisjoner hvor det bedrives forskning ved UiO. Dette skal foregå i aktiv dialog med forskningsmiljøer og beslutningstakere, og i tråd med de forskningsprioriteringer som prosess faglig prioritering og sentrene for fremragende forskning er eksempler på.

Ved å tilby gode og relevante tjenester og høyt kvalifisert personell med kompetanse som kombinerer teknologi, fag og metoder, ønsker USIT å bidra til at IT har den sentrale og strategiske plass i UiOs forskning som er nødvendig for å nå UiOs mål. Dette til nytte både for forskere i allerede IT-intensive fagmiljøer, og som bistand til å realisere metodepotensialet i fagmiljøer hvor IT tradisjonelt ikke har vært tatt i bruk i samme grad.

2. USITs tjenester

2.1 Støtte til alle ledd i forskningsvirksomheten

IT-støtte til forskningen bør omfatte tjenester som retter seg mot alle faser og bestanddeler i forskningens "arbeidsflyt", i prinsippet for samtlige fagområder hvor det bedrives forskning ved UiO, og som bidrar med rådgiving og løsninger relatert til:

  • Forskningsdesign og -planlegging (valg av verktøy og metoder)
  • Forskningsprosessen (verktøy og ressurser for generering / innsamling, bearbeiding, visualisering og analyse av data)
  • Forvalting av forskningsdata (lagring i løpet av forskningprosessen samt påfølgende langtidslagring)
  • Forvaltning og formidling av forskningsbaserte samlingsdata (digitale museums- og bibliotekløsninger)
  • Samarbeid innen forskningsgrupper (kommunikasjonsløsninger og gruppevare for samhandling og samarbeid)
  • Formidling for forskningsprosjekter og enkeltforskere i ulike medier (multimedia, web, postere)

2.2 Støtte til faglige / metodiske hovedgrupperinger

Som UiOs sentrale IT-avdeling må USIT generelt søke å etablere løsninger som har nytte for flest mulig, og som løser problemstillinger flest mulig har. Dette for å sikre mest nytte ut av ressursene UiO vier til formålet, og best mulig kompetanse på de tjenestene og løsningene vi tilbyr.

USIT skal derfor utvikle forskningsstøttetjenester med et bredest mulig nedslagsfelt på tvers av enkeltfag og enkeltdisipliner, og slik at verktøy, kompetanse og støttetjenester er nyttige og relevante for flest mulig. Dette innebærer å rette innsatsen mot brede forskningsmessige og metodemessige hovedgrupperinger og -tradisjoner, og mot anliggender som deles av fag og faggrupper.

Eksempler på slike hovedgrupperinger med beslektede metode- eller studieobjekt på tvers av enkeltdisipliner er:

  • Statistiske og kvantitative metoder og analyser
  • Kvalitative metoder og analyser
  • Anvendelser som krever omfattende regnekraft (for beregninger og simuleringer)
  • Utforming og gjennomføring av datainnsamling ved ulike metoder, inkludert spørreskjemaer
  • Anvendelser i gjenstands- og samlingsfagene, inkludert museumssamlinger innen natur- og kulturhistorie
  • Lagring av forskningsdata med nødvendig grad av sikkerhet
  • Anvendelser i språkfagene / lingvistikk
  • Formidling og tilgjengeliggjøring av vitenskapelige data og problemstillinger for ulike målgrupper, inkludert bibliotekrelaterte anvendelser
  • Alt ovenstående tilpasset og relatert til forskningsbasert utdanning

Her vil justeringer bli foretatt i lys av dialogen om ITs rolle i fagdimensjoneringen etter prosess faglig prioritering.

2.3 Kunnskap i bruk

USIT skal bidra til tilgjengeliggjøring av forskning og forskningsresultater på flere måter, bl.a. ved å:

  • Tilby løsninger og kompetanse knyttet til bibliotek, med fokus på fri tilgang ("open access") til forskningsdokumentasjon for å sikre forskere og studenter enkel og rask tilgang til aktuell forskning i tråd med anbefalinger fra Norges Forskningsråd, UHR og internasjonal praksis:
  • Tilby løsninger og kompetanse rettet mot forvaltning og formidling av natur- og kulturhistoriske forskningsdata til forskere, studenter, forvaltningen og allmennheten mellom de fem universitetstmuseene i det nasjonale samarbeidet MUSIT - museenes IT-organisasjon
  • Bistå i utvikling av forskningsbaserte læringsressurser for bruk i utdanningen
  • Bistå i utvikling av multimedieproduksjoner, websider, postere med mer som ledd i markedsføring og formidling av den enkelte forskeren eller det enkelte forskningsteamet
  • Fremme primærvirksomhet som er preget av åpenhet, synlighet og delingskultur, jf. seksjon 7

2.4 Tjenestetilbud

På bakgrunn av ovenstående, og med forbehold om fortløpende justeringer, omfatter tjenestene våre bl.a. følgende:

  • Verktøy for vitenskapelige oppgaver: programvare for vitenskapelig arbeid, analyseverktøy, datasamlinger
  • Støtte for tilgang til og bruk av IT-infrastruktur for vitenskapelige oppgaver: beregningsklynger, lagring og databaser
  • Utvikling for vitenskapelige oppgaver: programkode, multimedia, databaser
  • Presentasjon av data og prosesser: vitenskapelig visualisering, multimedia, kart, forskningsformidling
  • Lagringstjenester: lagring med ulike grader av sikkerhet og tidsperspektiv
  • Samarbeidsomgivelser: verktøy for teamsamarbeid, kommunikasjon og arbeidskoordinering
  • Kompetanseutvikling og analysearbeid ifht ovenstående: behovsutredninger, informasjonsarbeid, rådgiving, dokumentasjon, brukerstøtte, kurs, med mer

3. Målgrupper

USITs støtte til forskning er rettet mot UiOs forskere og forskningsgrupper. Både fordi UiOs forskere deltar i forskning på nasjonalt og internasjonalt nivå, og fordi UiO har en nasjonal rolle på en rekke områder som gavner både UiOs og sektorens forskere, er det en sentral oppgave for USIT å bidra til denne virksomheten.

Det er en rekke eksempler på forskningsrelaterte aktiviteter på nasjonalt nivå hvor vi bidrar til UiOs synlighet. Blant disse er samarbeidet om beregningsressurser Notur II i regi av Uninett Sigma, eVITA i regi av Norges forskningsråd, og Museenes IT-organisasjon MUSIT, som koordinerer universitetsmuseenes digitale samlinger. Internasjonalt deltar USIT innen Nordic Data Grid Facility og Enabling Grids for E-science. Arbeid med oppgaver for sektoren er typisk koordineringsoppgaver eller utredningsarbeid på oppdrag.

Det er videre en oppgave for USIT å bidra til synergi mot utdanningsvirksomheten. Gitt at UiO bedriver forskningsbasert undervisning, er det en utfordring å identifisere og utnytte forskningsbaserte data og prosesser i utviklingen av digitale læremidler. Dessuten rettes fokus mot bruk av forskningsløsninger i undervisningssammenheng. Eksempler på dette er bruken av beregningsklyngen titan.uio.no i undervisningen innen bachelorprogrammet i fysikk, astronomi og meteorologi (FAM), ditto bruk på avansert nivå i materialvitenskap og kjemi, samt bruken av verktøy for kvalitativ analyse i mastergradsstudiene i sosiologi. Derfor inngår forskere ved UiO i rollen som undervisere som en av våre målgrupper på området.

Endelig bidrar vi med beslutningsgrunnlag til UiOs forskningsstrategiske arbeid når det gjelder muligheter og begrensninger, behov og utviklingstrekk relatert til informasjonsteknologiens bidrag til forskningen.

Våre målgrupper på forskningsområdet er oppsummeringsvis:

  • UiOs forskere og samarbeidspartnere i lokale, nasjonale og internasjonale FOU-prosjekter
  • UNINETT, Kunnskapsdepartementet og andre bestillere med nasjonal rolle
  • UiOs forskere i egenskapen av undervisere
  • UiOs forskningspolitiske beslutningstakere, på områder hvor USIT har ekspertise

4. Veivalg og prioriteringer

USIT skal være både et utførende virkemiddel på området og samtidig en strategisk aktør og pådriver for å utvikle universitetets primærvirksomhet. Dette betyr at vi skal dels være en partner for den enkelte vitenskapelige ansatte i rollen som forsker, men også innta et institusjonelt ståsted, støtte og bidra til å videreutvikle UiOs forskning utfra UiOs overordnede prioriteringer. USIT må innta et helhetlig, strategisk, perspektiv på området.

Av dette følger at USIT støtter både den spissede forskningsinnsatsen, slik disse bl.a. kommer til uttrykk gjennom sentrene for fremragende forskning og andre strategiske tiltak, og den større bredden som nå gjennomgår en relativ fokusering gjennom prosess faglig prioritering, men som også omfatter fagområder som er kandidater i neste runde. Som i idretten er spiss og bredde to sider av samme sak; det blir ingen spisser uten bredden.

USIT må i tråd med utviklingen av universitetets virksomhet foreta små og store veivalg med henblikk på fokus, retning og prioritering av innsats. Konkret er det fem mekanismer for å foreta disse veivalgene:

  • Innspill og signaler fra fagmiljøene. Våre medarbeidere på området har en utstrakt kontaktflate mot fagmiljøene som utgjør USITs kunder. Vi søker å rekruttere medarbeidere med vitenskapelig kompetanse, og mange har tidligere tilhørighet ved og nettverk i de vitenskapelige miljø som USIT yter tjenester til. Dessuten får USIT fortløpende forespørsler om ulike former for assistanse, både fra forskere og lokal IT. USIT har følgelig et betydelig grunnlag for å se hvilke behov som foreligger fra forskningsmiljøenes side.
  • Egne initiativ. Gjennom kontaktflaten mot forskningsmiljøene ser vi mønstre og tendenser i behov som enten er eksisterende eller som vil komme, og som gir innspill til pilotvirksomhet og tjenesteutvikling.
  • UiOs overordnede prioriteringer. USIT deltar fortløpende i de diskusjoner som pågår i UiOs styrende organer, og tar del i de dokumenter som utvikles og de vedtak som gjennomføres. Ikke minst har vi en regelmessig dialog med Forskningsadministrativ avdeling for å kvalitetssikre vurderinger og samkjøre synspunkter.
  • Bestillinger fra Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. Fakultetet som ett av de beregningstunge fagmiljøene bidrar med en fast grunnbevilgning til USIT for å motta bestemte tjenester.
  • Referansegruppe for IT-baserte forskningstjenester (under opprettelse). Referansegruppens oppgave er å bidra til at USITs veivalg, prioriteringer og satsninger når det gjelder IT-støtte til universitetets forskningsvirksomhet, er forankret i fagmiljøenes behov, støtter opp under de målsettinger universitetet har for sin forskningsvirksomhet og bidrar til å øke kvaliteten og omfanget av denne. Konkret skal referansegruppen:
    • Vurdere og gi synspunkter på strategi, organisering, veivalg og langsiktige aktiviteter, og vurdere dette i forhold til enhetenes og fagmiljøenes behov og universitetets prioriteringer og strategiske mål.
    • Motta halvårlige rapporter ifht USITs handlingsplanverk for forskningsstøtte, og bidra med innspill til og justeringer av dette planverket.
    • Vurdere og fremme tiltak rettet mot bruk av IT-ressurser og IT-støtte innen forskningsdisipliner uten tunge tradisjoner på området.
    • Utarbeide en årlig rapport om virksomheten til universitetsstyret.
    • Bidra til synligheten til USITs IT-tjenester til forskning.
    Referansegruppen møtes halvårsvis. Gruppen skal representere bredden i UiOs disipliner og forskningstradisjoner og skal omfatte tre forskere fra realfag / medisin og tre forskere fra human- og samfunnsfagene. Disse er utnevnt av sine respektive fakulteter. Leder for USITs Gruppe for vitenskapelig databehandling er gruppens sekretær. I tillegg deltar IT-direktøren, leder for USITs Seksjon for utdannings- og forskningsstøtte, leder for Universitetsbibliotekets digitale tjenester og en representant for Forskningsadministrativ avdeling som observatører.

5. Kompetanse

For å kunne tilby tjenester på det nivå vi ønsker i samarbeid med forskere som skal løse avanserte oppgaver, og for å bidra til utviklingen av UiOs forskningsvirksomhet, trenger vi høyt kvalifisert personell med kompetanse som kombinerer teknologi, fag og metoder. Dette betyr i praksis ofte medarbeidere med forskningskvalifikasjoner i form av doktorgrad. Det er viktig at denne kompetansen gjenspeiler den faglige bredde vi skal yte IT-støtte til.

USITs medabeidere må kunne:

  • Bidra med riktig kompetanse i forskningsprosjekter, og forstå de metodiske utfordringer som våre tjenester skal benyttes til å adressere.
  • Utøve en pådriverrolle, identifisere nye utfordringer og utvikle nye tjenesteområder.
  • Bidra med innspill, utredningsarbeid og beslutningsgrunnlag til UiOs utforming av forskningspolitiske prioriteringer.

Støttearbeid mot forskningsprosjekter bør når dette er tjenlig organiseres som leveranse- eller utredningsprosjekter. Dette gjør det mer håndterbart å skape forutsigbarhet ifht. både bestiller og intern arbeidsflyt i USIT. Kompetanse i prosjektledelse er derfor ønsket.

Videre er det åpenbart, som også omdømmeanalysen til Burson-Marsteller viser når det gjelder UiO, at det hjelper lite å ha gode tjenester hvis de ikke er kjent i våre målgrupper, og hvis ikke USIT evner å bli oppfattet som en naturlig partner av disse. Relasjonsbygging og "merkevare"-bygging vil derfor være en viktig kompetanse på området. USITs suksess her er avhengig av at vi evner å bygge relasjoner til forskningsmiljøer og ta del i sentrale beslutningsprosesser, og oppleves som relevante og service-orienterte. Ikke minst er det viktig at vi har klart for oss, og at vi formidler, at vår suksess måles i UiOs suksess.

Kjernekompetanse for USITs arbeid med forskningsstøtte er derfor:

  • Fortrolighet på høyt nivå med metodegrunnlag og fagtradisjoner innen de fagområder vi yter støtte til.
  • IT-kompetanse på avansert nivå, med fokus på metode.
  • Kompetanse i relasjonsbygging, service-orientering og kommunikasjon.
  • Fortrolighet med prosjektorganisering.

Behovet for å styrke denne kompetansen ytterligere vil gjenspeiles i rekrutteringsprofilen for virksomheten.

6. Samarbeid i organisasjonen

USITs rolle på området IT i forskningen er å bidra til UiOs posisjon som forskningsuniversitet av høy internasjonal standard i samsvar med UiOs strategiske plan. Konkret betyr dette å planlegge, utvikle og tilby IT-relaterte fellestjenester, rådgiving og kompetanse. Ansvaret for dette er plassert hos IT-direktøren, med Seksjon for utdannings- og forskningsstøtte som koordinerer avdelingens oppgaver på området.

I dette arbeidet må USIT og lokal IT samarbeide. Organiseringen lokalt varierer, fordi fakultetene er forskjellige. Ambisjonsnivået om å utnytte IT til å utvikle forskningen og formidlingen bør imidlertid være det samme på tvers ved universitetet.

Det er et mål for UiO å styrke det lokale støtteapparatet til primærvirksomheten, og å tilby mer lokal støtte til bruk av IT i forskningen. Lokal IT ved fakulteter og enheter omfatter idag ca 150 stillinger. Kompetanse og oppgaver er i mange tilfelle av teknisk og driftsmessig art. Med nye driftstjenester fra USIT som fjerndrifting av PC-park og andre driftsmessige rasjonaliseringer, vil det lokale behovet for denne kompetansen bli mindre. Ved å overføre en rekke slike oppgaver fra lokalt nivå til USITs driftsorganisasjon, med de stordriftsfordeler dette medfører, vil en innenfor eksisterende antall årsverk over noen tid kunne få til en vriding av kompetansen hos lokal IT fra teknisk drift til støtte til primærvirksomheten.

Den tonivåmodell som gjelder for arbeidsfordelingen innen UiOs IT-organisasjon, har kun i begrenset grad vært praktisert når det gjelder IT-støtten til primærvirksomheten. I denne modellen har lokal IT førstelinjeansvar overfor de ansatte, mens USIT utgjør andrelinje, med oppfølgingsansvar for lokal IT. Det er flere grunner til denne begrensede praktiseringen av tonivåmodellen. Én er ulik organisering av, og satsning på, støtteapparatet til primærvirksomheten ved de ulike fakultetene. En annen har vært at USIT over lengre tid har bygget opp omfattende kompetanse innen IT-basert forskningsstøtte, med medarbeidere med forskerkompetanse både innen MEDNAT og HUMSAM. USIT har her hatt førstelinjeoppgaver, med direkte dialog med forskere og deltakelse i forskningsprosjekter. Vi må finne gode og hensiktsmessige former for samarbeid mellom det sentrale og lokale støtteapparatet, som utnytter kompetansen vi samlet besitter.

Det er derfor to utfordinger i den praktiske lokale støtten til IT i forskningen:

  • Å styrke lokalt støtteapparat til forskerne, blant annet gjennom en gradvis nyorientering av lokal IT i retning av tverrfaglig kompetanse innen fag, metode og IT.
  • Å videreutvikle arbeidsformer preget av samarbeid og samspill mellom lokal IT og USITs støttetjenester på området.

7. UiO: Det åpne universitet

Primærvirksomheten ved UiO skal preges av åpenhet, synlighet og delingskultur, og omfatte løsninger og regelverk som bevirker dette. USIT vil ta initiativer som støtter en slik tilnærming. Blant tildels omfattende grep som vil bidra til å gjøre UiO til et åpent universitet finner vi:

  • Forskningsdata produsert ved UiO skal normalt omfattes av åpne lisenser som sikrer gjenbruk, som eksempelvis Science Commons.
  • UiO skal fremme fri tilgang ("open access") til digital forskningsdokumentasjon:
  • Forskningsdokumentasjon, forskningspublikasjoner og undervisningsmateriell produsert av universitetets forskere i avlønnet arbeidtid skal normalt omfattes av åpne lisenser, som eksempelvis Creative Commons.
  • UiO skal tilby mekanismer for enkel deling av åpne digitale ressurser, ved institusjonell forvaltning og repositorier, samt tilby kanaler som eksempelvis iTunes U (se Berkeley University) og YouTube Enhanced University Channels for video og podcast forskningsformidling, forskningsdokumentasjon, forelesninger, etc.
  • Løsninger og verktøy skal i størst mulig grad basere seg på åpen kildekode.
  • Åpne formater og standarder skal sikre interoperabilitet og leverandøruavhengig datautveksling mellom systemer, tjenester og verktøy.

Hensiktene med dette er flere, både for UiO, sektoren, og samfunnet vi skal betjene:

  • For det første er deling en produktiv tilnærming til innovasjon og kunnskapsutvikling. Deling på tvers internt ved UiO, og deling mellom UiO og andre institusjoner er i tråd med den akademiske ånd. Deling mellom universitetet og samfunnet rundt oss er en del av vårt samfunnsoppdrag, jf. "UiO skal være anerkjent som landets største og fremste 'kunnskapsbank'" (Strategisk plan for Universitetet i Oslo 2005-2009). Fri tilgang til forskningsdokumentasjon / -publisering, både i form av fagfellevurderte tidsskrift og egenpublisering i institusjonelle arkiv, vil kunne gi gratis tilgang raskt til nye forskningsresultater. Dette, sammen med fri tilgang til tilrettelagte datasett, fremmer både forskning og forskningsbasert undervisning.
  • For det andre er deling lønnsomt, fordi det fremmer gjenbruk av investerte ressurser. Utvikling av programvare, forskningsdata, forskningsformidlingsproduksjoner og undervisningsmateriell er kostbart, og bør gjenbrukes i så stor grad som mulig både innenfor og utenfor sin opprinnelige kontekst.
  • For det tredje er eksponering av godt innhold, forskningspublisering, forskningsformidling og forskningsdokumentasjon god markedsføring for UiO, både i forhold til UiOs image i samfunnet, jf Burson-Marstellers omdømmeanalyse, og i forhold til internasjonal rangering, jf. rankinglista Webometrics.
Publisert 13. okt. 2009 14:29 - Sist endret 21. okt. 2014 12:52