Målet om inkluderende arbeidsliv
Avtale om inkluderende arbeidsliv, eller IA-avtalen, er begreper mange kjenner igjen. Sykefravær og redusering av frafall er viktige målsetninger i denne intensjonsavtalen. Et delmål for å oppnå et inkluderende arbeidsliv er å være med på inkluderingsdugnaden. Regjeringen skriver om inkluderingsdugnaden: «Som en del av regjeringens arbeid med inkluderingsdugnaden, er det satt som mål at minst 5 prosent av nyansatte i staten skal ha nedsatt funksjonsevne eller hull i CV-en».
Regjeringen har vedtatt at staten skal gå foran i inkluderingsdugnaden og setter krav til nyansettelser. Regjeringen skriver også «Inkluderingsdugnaden handler om å legge til rette for at flest mulig kan delta i arbeidslivet, fortrinnsvis i ordinære stillinger». Men hva skjer når det ansettes en med nedsatt funksjonsevne og systemene hen må bruke på jobb ikke er universelt utformet? Har vi oppnådd et inkluderende arbeidsliv om den ansatte ikke kan få registrert arbeidstiden sin?
Rapporten «Teknologi og inkludering av personer med nedsatt syn i arbeidslivet: Kunnskapsoppsummering» (blindeforbundet.no) skriver om innsatsområdene i inkluderingsdugnaden:
«I regjeringens perspektivmelding for 2021 fremheves Inkluderingsdugnaden for å få flere med nedsatt funksjonsevne (og / eller hull i CVen) i arbeid. Det er spesielt tre innsatsområder som trekkes fram: senke terskelen for arbeidsgivere, iverksette tiltak for arbeidssøkere med psykiske lidelser og / eller rusproblemer, samt sørge for bedre opplæringsmuligheter av arbeidssøkere. Universell utforming av IKT er ikke blant de nevnte strategiene for å inkludere flere i arbeidslivet (Meld. St. 14 Perspektivmeldingen 2021, 2020 –2021).»
Et inkluderende arbeidsliv må også handle om å kunne utføre jobben og bruke IKT-løsningene man trenger i den.
Hva lovverket sier om universell utforming av IKT-løsninger
Universell utforming av IKT-løsninger handler om å gjøre de tilgjengelige for alle, uavhengig av funksjonsevne. Ved å oppfylle kravene skal man sikre at alle kan bruke løsningen og gjøre det enklere for alle brukere, ikke bare de som trenger det.
I Norge er det krav om at IKT-løsninger skal oppfylle minimumskravene til universell utforming, med unntak i arbeidslivet. Et system du bare har tilgang til som ansatt i virksomheten er derfor ikke omfattet av kravene.
Samtidig skjer det ting med fremtidige krav. EUs webdirektiv (WAD) og WCAG 2.1 (uutilsynet.no) er nå en del av norsk rett og trer i kraft 1. januar 2022 med ett års innføringstid. De nye reglene vil gjelde for offentlig sektor og stiller også krav til at nye intranett og ekstranett skal være universelt utformet. Men intranett blir tolket til å ikke omfatte systemer for saksbehandling, registrering av arbeidstid og reiseregninger eller publiseringsløsninger.
Her ser det ut til å være et sprik mellom vedtaket om å inkludere flere med nedsatt funksjonsevne i arbeidslivet og lovverket som bør sørge for at de kan bruke IKT-løsningene de møter på i jobb. Er det ikke viktig at alle skal få registrert timene sine?
En liten titt på universell utforming i selvbetjeningsportalen
I begynnelsen av mai gikk Universitetet i Oslo (UiO) over til Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) sin selvbetjeningsportal. Der skal alle ansatte registrere arbeidstid og fravær, levere reiseregninger og søke om utgiftsrefusjon. Parallelt med dette sitter det en tverrfaglig gruppe som jobber med å kartlegge hvordan det står til med universell utforming på UiO. Vi er begge med i dette prosjektet og måtte naturligvis dyppe tåa for å kjenne på hvordan det står til med universell utforming i selvbetjeningsportalen.
Før vi ser videre på det, så skal det også nevnes at våre egne systemer ikke er perfekte. Vi er klar over at vi også har systemer som ikke er så bra som de burde være. Men de blir stadig bedre. Og et viktig steg på veien er jo akkurat det å finne ut av hva som må forbedres.
Førsteinntrykket av selvbetjeningsportalen er positivt. Det virker oversiktlig og ryddig, og ikke minst er det en visuell oppgradering fra systemet vi hadde. Alt i alt virker det ganske oppdatert. Det er mye som er bra, men også noen ting som kan forbedres.
Startsiden
Vi testet blant annet startsiden med Voiceover og brukte rotorvalg for å navigere. Rotorvalg er en måte å navigere med skjermleser, hvor en kan få listet opp for eksempel alle lenkene på en side. Vi så på skjemakontroller som skal vise en oversikt over knapper og menyer. Som det vises av skjermbildet så inneholder denne litt mer enn hva den burde, og ikke alt er like lett å skjønne hva er. Her ser det ut til at det er flere ting som ikke er kodet helt som det skal basert på suksesskriteriene 1.3.1 Informasjon og relasjoner og 2.4.6 Sørge for at overskrifter og ledetekster er beskrivende.
For eksempel finner vi «Me Area veksleknapp» øverst i listen, som bør få en tydeligere og mer beskrivende tekst om at det er «min profil». Det samme gjelder nummer tre i listen «? knapp», som egentlig er «språk».
Lenger ned i listen, nummer 3 og 4 fra bunn, er «Rute Bestill kontrakt ...Nøytral tekst» og «Bestill kontrakt ...Nøytral knapp». Begge disse er den øverste hvite boksen i skjermbildet. Disse to burde vært kodet som en, og vært en lenke. Fra hva vi kan se så hører heller ikke disse hjemme under «skjemakontroller».
Det er også flere elementer av type «listeboks» som det er vanskelig å vite forskjellen på ved å identifisere de fra denne lista.
Vi testet også endring av tekststørrelse på startsiden. 1.4.4 Endring av tekststørrelse handler om at tekst kan bli endret til 200% størrelse uten tap av innhold eller funksjon. Da vi forstørret alt innholdet så all funksjonalitet og innhold ut til å være synlig og funksjonelt. Men da vi forstørret kun teksten så vi at tekst forsvant delvis og teksten inne i chatten ble ikke forstørret i det hele tatt.
Registrere arbeidstid
Da vi testet ut registrering av arbeidstid med tastaturnavigering, trodde vi først at vi ikke kom inn i registreringen. Da vi brukte tab-tasten for å navigere oss gjennom menyen havnet vi plutselig ute i nettleseren og gikk videre til neste fane, uten å komme innom registreringen eller noe annet innhold på siden. Men da vi prøvde å tabbe oss bakover igjen (shift + tab) så klarte vi å komme oss inn i registreringen. Her kan innholdet presenteres i en mer logisk rekkefølge for å imøtekomme 2.4.3 Fokusrekkefølge bedre.
For å registrere timer skal ansatte fylle inn fravær-/fremmøtetype og start- og sluttidspunkt. Men det virker ikke som at det er mulig å fylle inn fravær-/fremmøtetype med tastaturnavigering. Listen som vi får opp ved å trykke med mus vil ikke åpne seg med verken mellomrom- eller enter-tasten. Og ved bruk av piler navigerer vi bare videre i registreringen til de andre radene eller kolonnene. Her kan det gjøres forbedringer for at all funksjonalitet skal kunne brukes kun ved hjelp av tastatur (2.1.1 tastaturnavigering). Selv om vi får skrevet inn arbeidstiden og det andre ser ut til å fungere, så er dette et eksempel på at det allikevel stopper opp. Ved at vi ikke får fylt inn/endret fravær-/fremmøtetypen så får vi ikke registrert timene som vi skal.
Dette leder oss videre til en annen ting som kan forbedres. Hvis vi ikke fyller inn fravær-/fremmøtetype og lagrer arbeidstiden blir typen automatisk satt til «til stede», noe som er veldig fint. Men om typen er valgt blank, vises skjermbildet under. At det «finnes poster med feil» blir indikert ved at noe ble rødt. «Oppgi gyldige arbeidsattributter» sier oss egentlig ingenting og det ble ikke noe tydeligere ved å trykke på «Vis hjelp». At «Sum» merkes med rødt gir oss heller ikke noe nyttig for vi kan ikke endre noe i den boksen. Dette mener vi er noe som kan forbedres ved å bedre vise hvor feilen har oppstått (3.3.1 Identifikasjon av feil) og gi tydelige forslag til hvordan vi kan rette opp i feilen (3.3.3 Forslag ved feil).
Så, hva må man gjøre? Og hva bør man gjøre?
Hvis vi fortsetter med selvbetjeningsportalen som eksempel, vil det slik vi tolker det, ikke være lovpålagt at dette systemet må være universelt utformet. Verken med nåværende eller fremtidige krav. Men DFØ er jo også en del av inkluderingsdugnaden, sammen med UiO og alle statlige arbeidsgivere som har innført selvbetjeningsportalen for sine ansatte. Så for at vi skal oppnå et inkluderende arbeidsliv, bør kanskje selvbetjeningsportalen være universelt utformet likevel?
Misforstå oss rett: Vi mener ikke at noe må være omfattet av loven for at man skal jobbe for universelt utformede systemer. Men det kan jo se ut til at det har en viss effekt, og gir en ekstra motivasjon for at det blir prioritert.
Vårt inntrykk er at universell utforming av IKT-løsninger er en vesentlig del av inkluderingen som faller mellom to stoler. Spørsmålet er hvem som skal ta støyten. Leverandørene eller arbeidsgiver og ledelsen? Hvem må prioritere ressurser for at IKT-løsninger som ikke er omfattet av lovverket skal være universelt utformet? Bør universell utforming av IKT-løsninger bli en del av strategiene for å lykkes med inkluderingsdugnaden? Eller er det lovverket som bør omfatte mer enn det gjør?
Dessverre er det til syvende og sist den nyansatte med nedsatt funksjonsevne som tar støyten. Som i praksis ikke blir så inkludert i arbeidslivet likevel.
Vi har ikke noe fasit for hvordan dette best bør løses. Men universell utforming av IKT-løsninger er uten tvil en viktig del av å bli inkludert i arbeidslivet. Vi kan oppsummere med at enn så lenge bør vi gjøre mer enn hva vi må, for at vi skal lykkes med inkluderingsdugnaden.
