Forord v/UNINETTs direktør Petter Kongshaug

Arbeidet med denne boken er utført av Bjørn Ness over en periode på fem år. Forfatteren har vært ansatt ved Universitetets Sentrale IT-tjeneste ved Universitetet i Oslo (USIT) i tre tiår, det siste som assisterende IT-direktør. Gjennom dette har han vært deltaker i Internett-utviklingen samtidig som han har hatt anledning og mulighet til å observere utviklingen i samfunnet forøvrig.

Mange personer innen norsk UH-sektor har vært involvert i den samme utviklingen, men bare noen få er omtalt i denne boka ettersom det ville være uoverkommelig å nevne alle. Parallelt med skrivingen har teksten løpende blitt lagt ut på et eget nettsted og alle interesserte har vært velkommen til å bidra og til å kommentere tekst. Dette har avstedkommet mange interessante innspill og bidratt til en mer komplett bok. Målet for arbeidet har vært å kunne sette sluttstrek ved en utgivelse i forbindelse med UNINETTs 20-års jubileum i 2013.

Et tidsskille

Institusjonene i norsk UH-sektor har gjennomlevd Internett-utviklingen i Norge fra starten og fram til i dag, og har i høyeste grad bidratt til samme. Som denne boken forsøker å fortelle så startet utviklingen av Internett i forskningsmiljøene samtidig som at tyngden av all datautdanning foregikk ved norske universiteter og høgskoler. Ved universitetene fikk studentene sitt første møte med datamaskiner. Fra  institusjonseide dataterminaler og etterhvert PCer fikk de tilgang til datamaskinressursene og benyttet disse i sin studiehverdag til læring og sosial aktivitet.

De samme studentene tok sine erfaringer og kunnskaper med ut i næringsliv og det offentlige, og vi fikk en rask utbredelse av IT-bruk i hele samfunnet. Fra å være i sentrum for så vel Internett-utviklingen som den generelle IT-utviklingen har universitetenes posisjon gradvis endret seg i retning av å bli avtakere av IT og tjenester på linje med andre offentlige sektorer og ikke minst næringslivet. Utover å være en avansert og krevende kunde på linje med andre sektorer har man likevel utviklet egne supplerende IT-løsninger for å kunne tilrettelegge for forskning og undervisning av god kvalitet og til en fornuftig pris.

Vi observerer nå at også denne posisjonen er i ferd med å endre seg. Infrastruktur-ressurser som regnekraft og lagringskapasitet tilbys via enkle grensesnitt til brukerne fra såkalte ‘nettskyer’ (‘cloud computing’). Etterhvert har det kommet flere og mer funksjonelle tjenester som kan erstatte de tjenester man tidligere har utviklet selv. Vi ser også at studentene kommer til institusjonene med eget privat datautstyr og med erfaring fra bruk av IT gjennom hele videregående skole og tidligere utdanningstrinn. Universitetenes tradisjonelle rolle som samfunnets IT-sentra er i ferd med å avta eller bli borte.

Utfordringene framover

Vi har sett det før med strømnettet. Ingen tenker i dag på å etablere sine egne kraftverk dersom de trenger energi. IT vil fortsette med å bli mer og mer allminneliggjort, og dette vil også få konsekvenser for bruken av IT ved norske universiteter og høgskoler. Norsk forskning og høyere utdanning vil i økende grad utnytte markedet framfor egenutvikling av det som allerede finnes. Sektorens primære oppgave vil i framtiden bli å være en kompetent og krevende markedsaktør  og  sette sammen infrastruktur og tjenester for å skape best mulig forskning og utdanning. Bruken av IT framfor utviklingen av IT vil være i fokus for den enkelte student og foreleser. I parallell vil man selvsagt utvikle IT-faget videre ved å forske på nye nettløsninger, nye maskinvareløsninger og ikke minst nye og mer effektive tjenester for det internasjonale samfunn og marked.

Norge var tidlig på nett-og-IT-banen for 40 år siden, og dette har uten tvil bidratt til både næringsutvikling og generell samfunnsutvikling for landet, samtidig som det har hevet kvaliteten på høyere utdanning og forskning. For å inspirere og skape muligheter for utvikling av en ny generasjon IT-teknologi og bruken av denne må samfunnet legge til rette for at tilsvarende prosesser som den som startet for over 40 år siden omkring nett- og netteknologi og som bidro sterkt til Internett-utviklingen i Norge kan få levelige vilkår.

Publisert 11. juli 2014 17:02 - Sist endret 17. juli 2014 00:05