Nivå 2: Strategiske føringer etc

På oppdrag fra Forskningsinfra­strukturutvalget (FI-utvalget) har Fagråd for IT i forskning oppdatert Delveikart for e-infrastruktur til Veikart for universitetets forsknings­infrastruktur:

1: Om universitetets e-infrastruktur

e-infrastruktur er tilrettelagte løsninger for forskning (og forskningsbasert utdanning). Den bygger på en underliggende IT-infrastruktur og inngår i varierende grad som ressurser og verktøy i mer spesifikke forskningsinfrastrukturer og forskningsprosjekter:

Det er vanskelig å trekke et klart skille mellom de tre nivåene. I e-infrastrukturen inngår omfatter ressurser, tjenester og kompetanse som kan gå på tvers av forsknings- og fagområder og skal leve videre (ofte lenge) etter at forskningsprosjekter er avsluttet. Ansvaret for videre drift, utvikling og støtte vil derfor måtte ivaretas av en mer permanent organisering, noe som for det mestepartens vedkommende vil være IT-organisasjonens ansvar.

Ved Universitetet i Oslo er det etablert en ansvars- og oppgavefordeling der ansvaret for forskningsinfrastrukturer ligger hos Forskningsinfrastrukturutvalget (FI-utvalget) mens ansvaret for e-infrastrukturer ligger hos Strategisk koordineringsgruppe for IT i forskning (SK-ITF) og IT-avdelingen har ansvar for IT-infrastrukturen og generelle brukertjenester.

2: Strategiske føringer for universitetets e-infrastruktur

Universitetet i Oslo har høye ambisjoner for sin forskningsvirksomhet nedfelt i Strategi 2030, universitetets årsplaner og andre plandokumenter og konkretisert i blant annet Veikart for universitetets forskningsinfrastruktur (der Delveikart for e-infrastruktur inngår som ett av fire delveikart) og Masterplan for universitetets IT.

2.1: Strategi 2030

I følge Strategi 2030 skal universitetet “fremme uavhengig, banebrytende og langsiktig forskning” ved blant annet å utvikle fremragende forskningsmiljøer i bredden av institusjonen, videreutvikle disiplinær dybde og tverrfaglig samarbeid, arbeide systematisk for utvikling og deling av forskningsinfrastruktur og dataressurser og lede an i utviklingen mot et bærekraftig samfunn:

“Avansert fysisk og digital infrastruktur spiller en stadig viktigere rolle i både forskning og utdanning. UiO vil arbeide systematisk for å oppnå mer deling og bedre tilgjengeliggjøring av infrastruktur og dataressurser. Behovet for langsiktige investeringer er stort, og det er utarbeidet et veikart for prioriteringer. Med utgangspunkt i veikartet vil UiO investere i, utvikle og vedlikeholde infrastruktur som bidrar til å styrke vår internasjonale posisjon som et forskningsintensivt universitet.”

2.2: Masterplan for universitetets IT – Masterplan 2025

Universitetetsstyret vedtok universitetets første Masterplan for universitetets IT (heretter kalt Materplan (2019) på sitt møte 18.-19. juni 2019 og staket med dette ut retningen for utviklingen av universitetets IT. 

Oppfølgingen av Masterplan (2019) innebar et betydelig løft for universitetets IT-virksomhet, inkludert IT i forskning (se rapporten 4 år med masterplanen). I oppfølgingen var prioriteringene og tiltakene innen IT i forskning forankret i gjeldende delveikart for e-infrastruktur. Med strategimidlene som for fulgte masterplanen og ordningen med e-infrastrukturmidler (porteføljemidler) ble det utviklet en rekke e-infrastruktur- og IT-tjenester for universitetets forskning, se IT-støtte til forskning.

På oppdrag fra universitetsdirektøren har en arbeidsgruppe utarbeidet utkast til en oppdatert og revidert Masterplan for universitetets IT, – Masterplan (2025). I utkastet er følgende formulert om IT i forskning:

2.3: Strategiske føringer nasjonalt og internasjonalt

Siden forrige delveikart ble utarbeidet har Kunnskapsdepartementet besluttet ny strategi, – Strategi for digital omstilling i universitets- og høyskolesektoren 2021-25 som er konkretisert i årlige handlingsplaner for oppfølging av strategien.

Parallelt med dette omorganiserte KD virksomheten i sektoren og opprettet to organer:

• HK-dir – Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse med ansvar for oppfølging av strategien for digital omstilling og en rekke forvaltningsoppgaver innen forskning og høyere utdanning
• Sikt – Kunnskapssektorens tjenesteleverandør som leverer en rekke forsknings- og kunnskapsressurser

Sigma2 er et aksjeselskap heleid av Sikt og som samarbeider med universitetene i Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø i NRIS – Norwegian Research Infrastructure Services om å levere nasjonale e-infrastrukturtjenester.

Internasjonalt er spesielt det som skjer på europeisk nivå viktig med ERC – European Research Council, EOSC – European Open Science Cloud og EOSC Association, EHDS – The European Health Data Space, Horizon Europe etc

3: Styring og organisering av e-infrastruktur og IT i forskning ved universitetet

Styring, koordinering, prioritering og beslutninger knyttet til e-infrastruktur og IT i forskning skjer i styringslinja fra universitetsledelsen og ned til fakulteter, institutter og andre enheter.

En del av oppfølgingen av Masterplan (2019) var etableringen av strukturen med strategiske koordineringsgrupper med oppgave å bistå universitetsledelsen og resten av styringslinja i håndteringen av saker knyttet til universitetet IT-virksomhet.

Således er det opprettet en Strategisk koordineringsgruppe for IT i forskning (SK-ITF), utgått fra og rådgivende for Forskningskomiteen og ledet av prorektor for forskning med ansvar for IT i forskning inkludert e-infrastruktur. For å representere forskerstemmen i SK-ITFs arbeid ble det opprettet et Fagråd for IT i forskning. Tilsvarende struktur er etablert for IT i utdanning og administrativ IT.

Sidestilt med SK-ITF er Forskningsinfrastrukturutvalget (FI-utvalget) med ansvar for universitetets forskningsinfrastrukturer. Fagråd for IT i forskning er et av fire fagråd tilknyttet FI-utvalget. De tre andre fagrådene – fagråd for livsvitenskap (LV), fagråd for naturvitenskap, matematikk og teknologi (NMT) og fagråd for humaniora og samfunnsvitenskap (HUMSAM) – er ansvarlig for forskningsinfrastruktur og kjernefasiliteter innenfor hvert sitt område:

I utkastet til Masterplan (2025) er det påpekt stort sammenfall i representasjon, ansvarsområder og arbeidsform mellom SK-ITFs og FI-utvalget og det reises spørsmål om disse to bør slås sammen, alternativt om det bør gjennomføres tiltak for å bedre koordineringen, samhandlingen og informasjonsflyten dem i mellom.

3.1: IT-avdelingen (USIT)

I oppfølgingen av Masterplan (2019) ble det gjennomført et prosjekt for organisasjonsutvikling av universitetets IT-virksomhet. Dette endte med etableringen av IT-avdelingen (USIT) som universitetets felles IT-organisasjon 1, januar 2013.

IT-avdelingen (USIT) har ansvar for å levere infrastrukturen og IT-tjenestene og IT-løsningene Universitetet i Oslo trenger for å nå måla for utdanning, forsking, formidling og administrativt arbeid. IT-avdelingen er også et kompetansesenter for IT i forskning og utdanning på nasjonalt plan.

I IT-avdelingen har Underavdeling for forskning, formidling og utdanning (FFU) med blant annet seksjon for Avansert brukerkontakt (ABK), har ansvar for all virksomhet knyttet til IT-tjenester og IT-ressurser (inkluder e-infrastruktur) for universitetets forskning. Oversikt over dette ligger i IT-tjenestekatalogen under overskriften IT-støtte til forsking.

3.2: Universitetsbiblioteket (UB)

Universitetsbiblioteket har en særstilling når det gjelder kontaktflater med studenter og forskere. Bibliotekets samfunnsoppdrag er å ta vare på, organisere og gjøre kunnskap tilgjengelig. UB har tilgang til og forvalter mange datakilder (publikasjoner, forskningsdata, samlinger med mer) som kan brukes til input til KI-verktøy. Samtidig er anvendelser og bruk av KI relevant i mange av UBs tjenester og funksjoner. Senter for digital forskerstøtte (DSC) ved UB skal bidra til å øke digitale ferdigheter og kompetanse hos forskerne slik at de kan utnytte de mulighetene digitale verktøy og metoder gir. Senteret vil være en viktig samarbeidspartner og et kontaktpunkt i arbeidet med KI-anvendelser og kompetanseutvikling. Senterets kompetanseområde omfatter blant annet: Åpen forskning og forskningsdata, vitenskapelig publisering, etikk, litteratursøk, kildekritikk med mer.

Målet om at forskningen skal være mest mulig åpen og etterprøvbar påvirker hele forskningsprosessen. Både myndigheter, forskningsfinansiører og fagmiljøer står bak krav, retningslinjer og etter hvert etablert praksis og verktøy/infrastruktur som understøtter åpenhet i alt fra preregistrering til publisering.

Tverrfaglige satsinger, teknologiske muligheter og verktøy, vitenskapelig kommunikasjon og endring i publiseringsmønstre skaper etterspørsel etter nye typer tjenester. Bibliotekets vitenskapelige samlinger og samling som begrep er i forandring. I økende grad gis tilgang til samlinger og informasjon gjennom digital infrastruktur.

Innen UBs arbeidsområder ligger også arbeid for å videreutvikle infrastruktur, tjenester og finansieringsordninger, slik at informasjonsressurser, forskningsdata og forskningsresultater kan gjøres åpent tilgjengelig, deles og gjenbrukes. UB har ansvar for at institusjonelle systemer for kunnskapsorganisering gir nødvendig gjenfinning og en effektiv inngang til forskningsresultater. I biblioteksystemet Alma, discovery-systemet Oria, FRITT- plattformen, DUO, DataverseNO og Alvin arbeides det med kunstig intelligens, automatiserte prosesser og andre relevante verktøy og metoder for å effektivisere både metadataproduksjon og gjenfinning. UB gir brukerstøtte på disse systemene til sluttbruker. I tillegg gis omfattende opplæring og brukerstøtte på alle nivåer i bruk av ulike digitale verktøy for analyse og referansehåndtering.

Krav om åpenhet og transparens i forskningen samtidig med vekst i datamengder, kompleksitet og kostnader bidrar til endring av forskningsprosessene og stiller nye krav til infrastruktur og forskernes ferdigheter og kompetanse. Her har UB en viktig rolle i å støtte forskerne gjennom sin tverrfaglige og fagspesifikke kompetanse. UBs fagnære infrastruktur gir også kort vei til relevant støtte.  

Med bakgrunn i Masterplan for IT ble Senter for digital forskerstøtte (DSC) etablert i 2022 med det formålet å være en synlig og tilgjengelig ressurs der forskere kan få støtte til digitale forskningsprosesser og veiledning i digitale verktøy og metoder. Senteret er etablert både som fysisk og digital møteplass.  Det tilbyr informasjon/kurs og veileder på områder som åpen tilgang, kuratering av datasett, tekstutvinning, visualisering, referanse- håndtering, med mer. Senteret koordinerer også arbeidet med Carpentries kurs/opplæring på UiO og er i tett dialog med fakultetene, USIT og FIADM. Det betjener alle fagfelt og trekker på kompetanse fra hele UiO. Senteret inngår som partner i flere hub/node satsninger.

Videre arbeides det med å sikre tilgang til forskningsdata og vitenskapshistoriske kilder i et langsiktig perspektiv. UBs digitaliseringstjenester bruker plattformen Alvin for å lagre, digitalisere og tilgjengeliggjøre spesialsamlinger, faglige arkiver,  tekster og audiovisuelt materiale. Det er etablert en egen instans for UiO i DataverseNO med tilhørende kuratornettverk på UB, som er et tilbud for lagring av data, i hovedsak innenfor fagområder som ikke dekkes av fagspesifikke arkiv. Et digitaliseringsverksted som tar oppdrag fra UiOs forskere er etablert i Georg Sverdrups hus.

• Samlingar og digitale tenester
• Senter for digital forskerstøtte (DSC)

3.3: Avdeling for innovasjon og forskningsadministrasjon (FIADM)

Avdeling for innovasjon og forskningsadministrasjon (FIADM) ivaretar en rekke rådgivings-, veilednings-, koordinerings- og støttefunksjoner for forskning og innovasjon.

Avdelingen har et overordnet ansvar for sentrale forskningsadministrative tjenester til UiOs enheter og forskningsgrupper og skal bistå UiOs ledelse strategisk og operativt, samt sikre institusjonell oppfølging og koordinering:

• Oppfølging av UiOs institusjonelle og internasjonale samarbeidspartnere og avtaleverk
• Forskningsetikk
• Forskerutdanning
• Forskningsinfrastruktur
• Åpen vitenskap
• Innovasjon og entreprenørskap innen forskning og blant studenter
• Forskningslederprogrammet
• Sekretariatsoppgaver for relevante utvalg, forum og nettverk

3.4: dScience

??

3.5: Andre

Museene? Arkiv? dScience?

4: Finansiering av e-infrastruktur og IT i forskning

I perioden fram til og med 2024 ble det satt av et større beløp som satsingsmidler til oppfølging av Masterplan (2019) til fordeling til de fire områdene IT-infrastruktur, IT i forskning, IT i utdanning og administrativ IT. Samtidig ble ordningen med e-infrastrukturmidler videreført. Disse midlene behandlet samlet som strategimidler av fagrådene og SK-ene.

Dette medførte at IT i forsking ble tilført 30-40 millioner kroner årlig i perioden 2021-2024 til utviklingstiltak og -prosjekter innen IT i forsknings og e-infrastruktur. Omtrent alt av dette var aktiviteter forankret i forrige Delveikart for e-infrastruktur.

Dette var utviklingstiltak og -prosjekter som for de aller flestes del endte i tjenester og ressurser som skulle driftes, forvaltes og videreutvikles, primært av IT-avdelingen. Dette fikk et så stort omfang at det ble nødvendig å dreie strategimidlene fra å være utviklingsmidler til å sikre finansiering av livsløpskostnader.

Med usikre økonomiske framtidsutsikter utsikter generelt og for universitetet innebærer dette at omfanget av ‘frie’ utviklingsmidler blir betydelig redusert i 2025 og de nærmest påfølgende år. Dette forsterker behovet for en finansieringsmodell som kan tilrettelegge for en videreutvikling av IT-virksomheten i tråd med universitetets og brukernes behov. I utkastet til Masterplan (2025) forslås følgende tiltak:

• Klargjøring av hva grunntildelingen til IT-avdelingen skal dekke av IT-infra¬struktur og felles IT-tjenester/-løsninger, og hva som må finansieres på andre måter. Dette må konkretiseres i en modell som sikrer fullfinansiering av drift, forvaltning og videre¬utvikling av alt som skal være tilgjengelig for alle brukerne

• En flerårig investeringsplan med utgangspunkt i de ulike delenes tekniske og økonomiske levetid og trender i bruksmøn¬ster og omfang

• Ordninger som sørger for fullfinansiering av lovpålagte tiltak, tiltak gitt av departementet og politiske myndigheter

• Ordninger som plasserer leie- og lisenskostnader slik at alle får tilgang til det de har behov for samtidig som risiko for overlisensiering minimeres

• Tilstrekkelige strategimidler for å sikre at utvikling av IT-virksomheten skjer i tråd med endringer i bruksmønster og utviklingen av universitetets og brukernes behov

IT-virksomheten, inkludert virksomheten knyttet til e-infrastruktur må innstille seg på en situasjon med innstramminger i universitetets budsjett i årene som kommer. Dette vil kreve tydeligere prioriteringer av ressursene og derigjennom økt inn­sats når det gjelder planlegging og budsjettering. 

Den økonomiske situasjonen vil også stille krav til sannsynlig­gjøring av nytteverdien av nye tiltak og aktiviteter som ønskes satt i gang. For større tiltak bør det vurde­res inn­ført en rutine med en enkel konse­kvens­vurdering før oppstart. Denne må omfatte en grundig vurdering av om de nye tiltakene gjør at noen av eksisterende tjenester kan avvikles. Det må også vurderes om det er tjenester som i liten grad brukes og som dermed kan avvikles, uten betydelige konsekven­ser, for å frigjøre ressurser og kompetanse.

5: e-infrastruktur og IT-tjenester for forskning

Rammebetingelsene for IT-virksomheten og derigjennom virksomheten knyttet til e-infrastruktur og forskningsinfrastruktur vesentlig endret siden forrige delveikart (og forrige masterplan) ble utarbeidet.

Ytre sett er rammebetingelsene preget av økonomisk, politisk og sosial uro preget av en uforutsigbar sikkerhetspolitisk situasjon og urovekkende en klima- og miljøkrise. På den teknologiske siden setter blant annet utviklingen av kunstig intelligens (KI), spesielt utviklingen av store språkmodeller sterkt preg på utviklingen.

I Masterplan (2025) behandles konsekvensene av dette inngående og understreker at Universitetet i Oslo står bedre rustet en mange andre til å møte utfordringene dette skaper.

• Universitetet har gjennomgående en god IT-infrastruktur, gode IT-tjenester og IT-løsninger tilpasset tilrettelagt for forskning og formidling, utdanning og studier og administrativ virksomhet, jf oversikter i IT-tjenestekatalogen og spesifikt IT-tjenester for forskning og e-infrastruktur under overskriften IT-støtte til forskning.
• I tillegg har universitetet en kompetent IT-organisasjon som har satset på kontinuerlig utvikling og styrking av kom­pe­tanse, endringsevne og beredskap, i tillegg er mye IT-kompetanse ellers ved institusjonen.

For å lykkes i årene som kommer må det tas noen smarte retningsvalg, gjøres gode prioriteringer og sikre best mulig ressursbruk. I tillegg til behovet for en forutsigbar finansieringsmodell for IT og e-infrastruktur på universitetet er det fire områder som peker seg ut som spesielt viktige i årene som kommer.

5.1: Data, KI og IT

Forskningen ved universitetet har i lang tid brukt kunstig intelligens (KI) og maskinlæring i mange varianter og har har blant annet ledet større initiativer på område som NAIC – Norwegian Artificial Intelligence Cloud.

Med den siste tids utvikling av store språkmodeller (LLMs – Large Language Models) er området for mulig anvendelse av KI og KI-verktøy utvidet betydelig og interessen for dette er stor på universitetet.

Universitetsledelsen har lagt noen retningslinjer rammer for denne satsingen i Generelt om kunstig intelligens (KI) ved Universitetet i Oslo. I det store og hele slår dette fast at KI og KI-teknologi er å regne som IT og IT-teknologi og at å den ta i bruk må skje innenfor de samme rammene når det gjelder drift, sikkerhet, personvern med mer.

Masterplan (2025) anbefaler at universitetet satser strategisk på KI og KI—teknologi og må være offensiv i tilrettelegging av KI i institusjonens virksomhet og bruk av KI i utviklingen av IT-virksomheten. Ved siden av kompetansebygging, så er det to ting som må på plass for å lykkes.

Det ene er at det er tilgjengelig gode data som kan brukes til å trene KI-løsninger og KI-tjenester. Universitetet har her en stor jobb å gjøre med å få orden i eget hus. Data er det som kan gjøre KI nyttig. Det må derfor kartlegges hvilke data som er tilgjengelig og disse må tilrettelegges slik at de kan brukes i treningen. Samtidig må juridiske og etiske problemstillinger knyttet til opphavsrett, personvern med mer klargjøres.

Det andre er at det må bygges kompetanse og gode støttetjenester som kan gi god veiledning, utarbeid nødvendig informasjon, dokumentasjon med mere. Dette må skje på bred front ved at der etableres en struktur der en sentral hub samarbeider med tilgjengelige ressurser ved fakulteter og andre enheter ved universitetet.

5.2: Kompetanse og autonomi

IT-avdelingen har over år satset på kompetanse, IT-infrastruktur og vesentlige IT-tjenester og IT-ressurser på egen kjøl basert på åpen kildekode og egne utviklingsressurser. Spesielt når det gjelder IT-løsninger for forskning og e-infrastruktur har dette vært viktig. Resultatet av dette er blant annet Tjenester for sensitive data (TSD), Educloud og Nettskjema, samt skytjenesten NREC – Norwegian Research and Education Cloud utviklet og drevet i samarbeid med Universitetet i Bergen.

Med den usikre geopolitiske situasjonen og utviklingen innen kunstig intelligens og utviklingen i markedet for skytjenester blir autonomi og suverenitet på områder som er kritiske for universitetets virksomhet spesielt viktig. Samtidig er det viktig å finne en riktig balanse mellom dette og anskaffelse av (kommersielle) tjenesteleveranser utenfra og gjøre dette på en måte som enkelt lar seg integrere i eksisterende IT-struktur og IT-tjenester. Masterplan (2025) drøfter problemstillingene på dette området i detalj og anbefaler sterkt å videreutvikle IT-virksomheten langs disse linjene.

5.3: Informasjonssikkerhet, personvern

I flere år har IT-avdelingen prioritert informasjonssikkerhet både i form av tiltak for fysisk og teknisk sikring av universitetets verdier, brukere og data og tiltak for best mulig etterlevelse av lov- og regelverk på området og spesielt når det gjelder personvern, samt pålegg fra myndighetene.

Med dette er det bygd en høykompetent IT-sikkerhetgruppe i IT-organisasjonen og gode verktøy og rutiner for både sikkerhet i dybden og operativ sikring og for oppfølging av lov- og regelverk på området.

Med et stadig mørkere trusselbilde når det gjelder informasjonssikkerhet og en uforutsigbar omverden er det vesentlig at virksomheten på dette området videreutvikles og styrkes for å sikre universitetet best mulig kontroll, risikostyring og autonomi i sin virksomhet.

5.4: Forskernes generelle og fagnære IT-kompetanse

Et viktig område vil være å prioritere tiltak for å styrke brukernes generelle og fagnære IT-/KI-kompetanse og IT/KI-ferdigheter slik at de kan gjøre gode og sikre valgog bruke tjenestene og løsningene for­målstjenlig og effektivt i sin virksomhet.

Viktig i så måte er arbeid med brukeropplevelse og brukergrensesnitt og tilrettelegging av arbeidsflaten.

Dette vil også kreve en vesentlig styrking av tilbudet og opplærings-, veilednings- og støttetjenester og gjøre de mer bruker- og oppgaverettet. Her vil en også måtte vurdere om noe opplæring skal være obligatoriske for alle eller for grupper av brukere, eksempelvis om det bør være krav om at nye bruker av TSD må gjennomgå et tilrettelagt kurs før de får tilgang.

Et annet tiltak vil være bedre informasjon om hva som er tilgjengelig av tjenester, verktøy og ressurser og bedre tilrettelagt brukerdokumentasjon, inkludert beste praksis for å gi forskerne bedre oversikt over muligheter og tilgjengelige ressurser.

Sist, men ikke minst viktig er å videreføre og styrke både generelle og fagnære støtte- og veiledningstjenester, inkludert avansert brukerstøtte og data- og koderøkting.

Et prioritert tiltak de senere årene har vært hub/node-organisering av forskningsstøtte. Denne virksomheten har pågått i en del år og resultatene av den bør evalueres før den videreføres.

6: Mål for e-infrastruktur ved UiO