I rapporten Masterplan for universitetets IT er hub/node-organisering en av arbeidsgruppas anbefalte satsinger i kapittelet om IT i forskning:
Fag-/domenenær IT-støtte til forskning
Funnene når det gjelder forskernes kompetanse og ferdigheter henger tett sammen med erfaringene svært mange fag- og forskningsmiljøer har av manglende tilgang til fag-/domenenær og generell IT-støtte. Noen (få) steder er denne støtten svært god, men det generelle bildet er at IT-organisasjonen i liten grad kan levere det forskerne og forskningsprosjektene forventer og har behov for. I mange tilfeller må forskerne på egen hånd skaffe og finansiere denne støtten til sine forskningsprosjekter, hvilket i mange tilfeller betyr at støtten, ressursene og kompetansen som bygges opp forsvinner når forskningsprosjektet avsluttes og forskerne starter på nye.
Hub/node-organisering av forskningsstøtte
Med de store endringene i fagenes innhold, metode og tilgjengelige ressurser og tjenester er det behov for mer og bedre bruker-/fag-/domenenær IT-støtte i forsknings- og utdanningsvirksomheten. Dette omfatter tilgang til både kompetanse og tilgang til ressurser og tjenester i form av forskningsinfrastruktur og eInfrastruktur.
Et eksempel på et slikt tiltak er den hub/node-organiseringen av IT-støtte for forskning som er startet i regi av Fagråd for eInfrastruktur. Hensikten er å samle og gjøre tilgjengelig eInfrastruktur og fagnær IT-kompetanse innen et utviklings- eller problemområde som mange deler på tvers av disipliner og fagområder. I dette konseptet er huben kjernen og plasseres i et tungt fagmiljø. Forskere og forskergrupper som har sammenfallende eller nærliggende kompetanse- og ressursbehov og andre som kan bidra er så tilknyttet som noder.
Prinsippene for hub/node-organiseringen kan illustreres med Senter for bioinformatikk (selv om dette ikke er blant de som er finansiert av fagrådet). Huben er lagt til bioinformatikkmiljøet ved Institutt for informatikk. Denne har så knyttet til seg nærliggende miljøer og forskningsgrupper andre steder som noder.
På denne måten løses oppgaver sammen, oppgaver som mange i dag bruker mye tid og krefter på hver for seg. Områder der det nå er organisert hub/node i dag omfatter videoanalyse, tidsrekkedata, kartdata, 3d-visualisering og Internet of Things, samt kunstig intelligens, maskinlæring og dyp læring.
Fagrådet har oppsummert erfaringene hittil som lovende, – se “Hub/node: Evaluering og anbefalinger”. Oppsummeringen viser også at konseptet må utvikles videre for å minske noen av problemene som er identifisert:
- Det tar tid å komme i gang noe som tilsier fleksibilitet når det gjelder levetid utover de 3 årene som fagrådet bevilger støtte til
- Det er utfordringer knyttet til arbeidet med å identifisere aktuelle noder og knytte de til huben på en hensiktsmessig måte
- Spørsmål knyttet til organisering, oppfølging underveis, ansettelser med mer må det finnes svar på
Et overordnet spørsmål er exit-strategi. For mange aktuelle hub/noder vil det være behov for videreføring av den kompetansen og de ressursene som er bygd opp. Dette ansvaret kan ikke tillegges de deltakende forskerne og forskningsmiljøene, men må videreføres innenfor mer varige organisatoriske rammer. Derfor er det viktig at alle hub/noder i hele levetiden har en hensikts-messig tilknytning til IT-organisasjonen og/eller andre som har eierskap til problemområdet.
Fagrådets notat om evaluering og anbefalinger peker på potensialet i denne organiseringen og skisserer også flere fagområder den vil være aktuell. Områder som her nevnes er illustrasjoner på mulige områder for hub/node-organisering:
- Kvalitative data
- Digital humaniora og tekstanalyse
- Imaging og avansert billedbehandling
- Måling av læringsresultater
- Data Science – Analyse og håndtering av store datamengder
- Research Software Engineering/Scientific Programming