Hub-node: Evaluering og anbefalinger

Fagråd for eInfrastruktur: Kompetanse-hub'er for IT i forskning

Fagråd for eInfrastruktur har som del av sitt mandat etablering av kompetanse-hub'er for IT i forskning. Høsten 2017 tildelte fagrådet midler til etablering av 5 kompetanse-hub'er og i 2018 ble den 6. tildelt midler for etablering:

De første fem hub’ene leverte en rapport over den første perioden som sluttet 2. tertial 2018. Rapporteringen ble behandlet i fagrådet 29. oktober 2018, det foreligger også en kort oppsummering av rapportene og de kan leses i sin helhet på fagrådets websider. Stort sett har etableringen av kompetanse-hub’ene gått bra selv om det har vært en trang fødsel for noen og at etableringen har tatt lengre tid enn planlagt. Det er litt variasjon mellom kompetanse-hub'ene når det gjelder arbeidet med å etablere noder og skaffe oversikt over kompetanse.

Arbeidet med Masterplan for IT ved UiO har identifisert kompetanse-hub’er som et viktig tiltak for å forbedre generell og fagnær IT-støtte til forskere. Dette dokumentet er ment som et innspill til dette arbeidet.

Basert på rapportene fra de første 5 etablerte hub’er, diskusjoner i fagrådet og i arbeidsgruppen for Masterplan for universitetets IT har fagrådet utarbeidet følgende anbefalinger for etablering, drift og videreføring av kompetanse-hub’er ved UiO:

• Etablering av hub’ene har vist seg å være tidskrevende. Dermed bør det vurderes å ha et fem-årig perspektiv for finansieringen, for eksempel en 3 + 2-modell (initiell finansiering for 3 år med mulighet for forlengelse etter en evaluering i løpet av det 3. året)
• Fagrådet opplever at de ulike hub’ene i for liten grad har oversikt oversikt over kompetansen og aktiviteter innenfor nodenes områder, dvs at de ikke klarer å identifisere alle relevante nodene. Det trengs tiltak som kan gjøres denne oppgaven lettere
• Det er viktig med en god tilbakemelding på rapporteringen til den enkelte kompetanse-hub, samt at denne tilbakemeldingen også tar med læringspunkter fra alle rapportene
• Det bør opprettes et forum for node-ledere der de kan utveksle erfaringer, og diskutere læringspunkter fra rapportene
• Det bør opprettes et nettsted for hver kompetanse-hub'ene med god informasjon om tjenester og ressurser, et tydelig kontaktpunkt for interesserte brukere med mer. Det skal være lett for forskere å finne fram til den kompetanse-hub'en som er mest aktuelt for dem å knytte seg til eller henvende seg
• Hub’ene må ha en klar forankring hos USIT, organiseringen må forsøke å skape en plass der forskning og IT møtes og der man arbeider sammen:
  • Hver seksjon i Underavdelingen IT i Forskning bør ha ha IT koordineringsansvar for de hub’ene som er mest nærliggende deres ansvarområde
  • En del av finansiering av hub-er kan skje ved at en eller flere IT-ansatte (ved USIT eller lokal IT) overføres (midlertidig) til en hub, eller får en delstilling i hub’en; deres kompetanse må matche hub’en, eventuelt gjennom et etterutdanningsløp; utover deres oppgaver tilknyttet hub-en skal de være et kontaktpunkt mot resten av USIT
  • IT-kompetansen som bygges opp må forankres hos USIT/Lokal IT heller enn hos den enkelte forsker(-gruppe). Det som lages i hub’ene og som skal leve videre og kunne brukes av andre, må passe inn UiOs IT-infrastruktur og IT-strategi
  • Eksisterende sentre, som SFF, SFI, SFU og andre tverrfaglige sentre
    • skal ha samme tilknytning til USIT som hub-node (uten å være hub’er)
    • bør ikke kunne søke om hub-node midler siden midlene er ment til etablering av nye hub-node strukturer
  • Ansettelse i hub´ene bør fortrinnsvis være fast for å forhindre tap av kompetanse. Flere av kompetanse-hub’ene er avhengig av at teknisk personell i nodene samarbeider og det kan være et grep å knytte disse sammen i et nettverk.
• Linjeorganisasjonen kan være et hinder for effektiv organisering av hub/node-ene (ansettelsforhold, regnskap, mm) og dette bør helst løses på et overordnet nivå, heller enn individuelt for hver hub/node 
• Hub-node-strukturer er ment som et tiltak som er midlertidig finansiert, og som skal ha en klar exit-strategi for videre drift etter endt finansiering. Denne exit-strategien må være gjennomtenkt  både i søknadsprosessen, men spesielt i evalueringer (fortrinnsvis, som en del av den 3. års evaluering om 3+2-modellen beskrevet over blir realisert). Exit-strategien beskriver hvem tar ansvar for videreføring av den infrastrukturen og de løsningene som er etablert etter at kompetanse-hub’en er ferdig med sitt arbeid
• Det er flere mulige modeller for denne exit strategien:
  • Der det er mest aktuelt å videreføre hub’en bør det vurderes å gjøre det som et tverrfaglig senter. Igjen er Senter for Bioinformatikk (SBI) ved IFI modellen (selv om SBI ble etablert som senter uten å først være en kompetanse-hub)
  • Noen hub/node-er bør videreutvikles slik at de er i stand til å bli et ekstern-finansiert senter, for eksempel som SFF, SFI (og evt. SFU)
  • I en del tilfeller er det mest aktuelt at IT-organisasjonen, biblioteket, eller andre deler av det administrative apparatet tar ansvaret for videreføring
  • Noen hub/node-er videreføres mest naturlig som en nasjonal infrastruktur og kan eventuelt flyttes over til nasjonale aktører (Sigma2, NSD, etc)
• En utfordring med å gjøre om en hub/node til et videreført tiltak er at hub/nodene er ment som svar på den iboende dynamikken forskningen har, og at den dynamikken ikke bør gå tapt med den valgte exit-strategien
• Søknadsprosessen for de første kompetanse-hub-ene har vist at tiltaket er attraktivt for forskere. Allikevel er det et spenningsfelt mellom å søke, etablere, lede, drifte og eventuelt videreføre en kompetanse-hub og egen forskningsaktivitet. Det kan stilles spørsmål ved om alle ønskelige kompetanse-hu’ber kan realiseres om ikke insentivet for etablerte forskere er stort nok. Dermed kan det være aktuelt å tenke at det å initiere og lede en kompetanse-hub også kan tillegges forskere i en tidlig fase av karrieren sin, eller ansatte i ikke formelle forskerstillinger. Her kan man tenke IT-flinke forskere som bruker etableringen som et karrieresteg, senioringeniører som med høy kompetanse som arbeider midt i forskningsfronten, ansatt på USIT med flere
• Det samme spenningsfeltet er aktuelt når det gjelder deltakelse i en hub eller en node, og det er et viktig moment for hub'ene å skape engasjement for de involverte personer. Involverte personer må ha noen gevinster for egen forskning for å kunne forsvare å bruke tid og ressurser på arbeid i en hub eller node. En lignende utfordring er når hub-en drives av ildsjeler heller enn at den er forankret i hele bredden av de involverte
• Når arbeidet med Masterplan for IT ved UiO går inn for etablering av flere hub/noder, ser vi for oss følgende mulige nye områder som kunne dra nytte av å etablere en hub-node struktur. Vi velger bevisst å ikke begrense til hub’er i forskning, men også ta med mulige hub’er innen undervisning, tanken rundt undervisningshub’er må utredes nærmere. Det kan med fordel vurderes å danne kompetanse-hub’er for innovasjon og administrative tjenester i tillegg. Mulige hub’er innen forskning:
  • Kvantitative data
  • Imaging/avansert bildebehandling
  • Database og registre/registerdata
  • Lyd, tale
  • DataScience, analyse og håndtering av store datamengder
  • Digital Scholarship Centre/Open Science (se eget skriv om dette fra arbeidsgruppe Masterplan IT)
  • Research Software Engineering/Scientific Programming
  • Kvalitativ forskning, kvalitative data
  • Tekst, digital humaniora, dvs en ganske generisk HF-HUB (EDD og Tekstlaboratoriet finnes allerede)
• Mulige hub’er i undervisning:
  • Avansert bruk av Canvas og Inspera
  • Learning analytics
  • Digital vurdering
  • Sky-løsninger for undervisning (JupyterHub, Rstudio cloud, mm)

Med så mange mulige kompetanse-hub’er bør det vurderes at alle forskere på UiO på sikt skal være tilknyttet minst en hub eller et senter.