Hva menes med "Kompetanse Hub-Node for IT i forskning"
Bakgrunn
Det finnes flere forskningsområder og fagfelt som benytter de samme IT-metodene i sin forskning. Her kan effektiv og offensiv utnyttelse av ressurser oppnås ved at aktørene, enheter, institutter, sentre eller forskergrupper, går sammen om å organisere og finansiere ressurser. I rapporten "IT i forskning ved Universitetet i Oslo" foreslås det derfor at UiO oppretter Kompetanse Hub-Noder for IT i forskning. Hub’en skal konsentrere og forsterke ressursene for nodene den betjener, samtidig som den er et forskningssentrum i seg selv. Denne organiseringen foreslås særlig for å ivareta forskningens iboende dynamikk der kontinuerlige nyutvikling av metoder for beregninger og håndtering av store datamengder er viktig for vitenskapelige fremskritt.
Fagrådet ønsker å starte opp de første Hub-Noder i 2017. Ettersom dette er første gang hub-node strukturen utformes vil prosessen som fører til etablering vil kunne endre seg noe underveis.
Mål med Kompetanse Hub-Noder
Hub - node strukturen skal sørge for effektiv utnyttelse av ressurser, kunnskapsutvikling og kompetanseoverføring mellom ulike deler av UiO innenfor et gitt tema, eksempler er bioinformatikk, språkdata, videodata, bildebehandling, osv. Hub’ene skal typisk samle og bygge opp kunnskap og kompetanse som er generisk for hele strukturen og sikre god tilgang til eInfrastrukturelle ressurser som leveres av USIT (og den nasjonale eInfrastrukturen). Hub’er kan også medvirke til bredere kompetansedeling gjennom seminarserier, journal clubs, og brukerstøtte (helpdesk). Hub’er skal i tillegg ha en kompetanseutviklende funksjon ved at den bygger kompetanse innenfor de aktuelle IT- områdene. Hub’er vil selv ha ansvaret for koordineringen av aktiviteter og ressurser, og spesielt for kompetanseoverføring mellom hub og noder.
I hub – node-modellen er nodene typisk enkeltforskere og forskningsgrupper som trenger eInfrastrukturelle tjenester. I tillegg til sine noder er det naturlig at en hub knytter spesielt sterke bånd til fellestjenestene (USIT, m. fl.). På denne måten oppnås effektiv og god utnyttelse av fellesressursene uten at fagspesifikke føringer i for stor grad belastes disse ressursene.
Hub’er kan dedikere tid og stillinger til målrettet kursaktivitet, av personer som bruker sin øvrige tid med de samme metodene og problemstillingene i sitt daglige virke. Hub’ene kan bli en del av forskerutdanningen ved at nye stipendiater tilbys poenggivende introduksjonskurs i metoder og verktøy. De nasjonale forskerskolene følger denne tankegangen.
Se mer i rapporten om IT i forskning ved Universitetet i Oslo.
Organisering
Fagrådet ønsker et sterkere fokus på forskningsdata/Research Data Management på hele UiO og hver kompetansehub skal skal dermed ha en person ansvarlig for dette aspektet. Fagrådets satsingsmidler for Hub-node strukturer vil virke som insentiver for etablering av hub’er og midlene tilføres dermed for en periode på maksimal tre år. Bærekraftige hub’er bør være selvfinansierende etter en etableringsfase.