Kundemøte m/Sigma2 28. oktober 2022

Sak 1: Åpning

Oppmøte:

• Fra Universitetet i Oslo:
  • Jan Bjaalie, Institutt for medisinske basalfag, leder av Fagråd for IT i forskning
  • Mats Carlsson, Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet
  • Solveig Kristensen, dekan, MN-fakultetet, leder av Koordineringsutvalget
  • Lars Oftedal, IT-direktør, USIT
  • Gard Thomassen, Underavdeling for IT i forskning (ITF)
  • Bjørn Ness, IT-direktørens stab
• Fra Sigma2:
  • Gunnar Bøe, direktør
  • Francesca Maria Iozzi, spesialrådgiver
  • Jenny Andrea Amundsen, spesialrådgiver

Referat fra forrige kundemøte

Det er ikke kommet kommentarer til referat fra kundemøte m/Sigma2 31. mai 2021.

Referatet godkjent.

Sak 2: Saker fra Universitetet i Oslo

Siden sist er det gjort noen endringer i organiseringen ved universitetet. Fagråd for eInfrastruktur er gjort om til Fagråd for IT i forskning og nyoppnevnt med Jan G Bjaalie som leder. Fagrådet overtar oppgavene fra det forrige fagrådet og er rådgivende for  Strategisk koordineringsgruppe for IT i forskning og Forskningsinfrastrukturutvalget. Viserektor for forskning, Per Morten Sandset leder begge disse utvalgene.

GT redegjorde for sakene universitetet tok opp på kundemøtet:

2.1: Status for universitetets forskeres bruk av Sigma2-tjenester

• De som bruker S2-tjenester i alt godt fornøyd dersom det ses bort fra fordeling av kostnader
• De som burde bruke S2-tjenester opplever at innsteget er for høyt og komplisert. Dette inkluderer brukere av Fox, dvs veien fra Fox til S2 er for lang
• Det er for omfattende og tidkrevende å få tildelt avansert brukerstøtte (AUS). For LSM og Gambit tok det lang tid å avklare innsats (strakk seg fra ca februar til august 2022 før det var i orden) og det gjaldt 2 månedverk hver av disse to
• Stor etterspørsel etter GPU og da helst A100, V100 duger også, men P100 er utdatert.
• Tjenesteplattformen benyttes ikke i noen særlig grad fra UiO, tjenesten oppfattes som vanskelig tilgjengelig og universitetet etterspør kostnader, visjon, veikart og bruksstatistikk (da spesielt for UiO-brukere).
• TSD-kontrakt og -kostnader for S2 HPC og lagring har vært litt i limbo siden november 2021 noe som medfører liten bruk og stor usikkerhet om S2-ressursene i TSD. Kontrakt har vært purret opp jevnlig fra UiO. For UiOs brukere av TSD+HPC/lagring er dette problematisk

2.2: Tiltak for å forenkle tilgang til Sigma2 for nye brukere

• Det er for vanskelig å få tilgang til små kvoter raskt
• Omfattende spørreskjema, potensielle brukere aner ikke hva det spørres om og hvorfor. Skremmende krav til merittlister etc etc. Det kommer mange spørsmål fra bruker som sliter med RFK-søknader om typisk 100K timer

2.3: Tiltak for bedre rapportering av bruk mm

• UiO må vite pr rapporteringsperiode hvem som har brukt hva (HPC, lagring og tjenesteplattform), og hvor mye dette er verdt i norske kroner, jfr kostnadsmodellen
  • Fakultet – institutt – PI (med en FEIDE-UIO epostkonto)
  • For fakultet og institutt må være strukturerte data (skrevet på samme måte)
• S2 må ha en mekanisme for å sikre at de som sier de er tilknyttet UiO faktisk er det, ref FEIDE og UiO som primærarbeidsgiver i de fleste tilfeller
• UiO antar begge punktene over er en del av MAS2020-prosjektet

2.4: Andre saker, orienteringer etc

• NIRD2020-åpning, finnes det veikart og visjoner for NIRD2020
• Universitetet ønsker å vite hva som ligger i arkivprosjektet hos Sigma2 i forhold til Norsk vitenarkiv (NVA) i Sikt og BIRD hos Sikt/NSD og samarbeidsflaten mot Dataverse.no (UiT)
• UiO mener at det er konsortiet Sigma2 + BOTT som leverer og står for tjenestene og at Sigma2 søker NFR om midler på vegne av BOTT. Derfor er det formålstjenlig at tjenestene har navnet NRIS – Norwegian Research Infrastructure Services og at de leverende partnere er i bakgrunnen. NRIS bør brukes så mye som mulig og de andre navnene så lite som mulig. Dette er nødvendig for å ha tilstrekkelig tilhørighet og eierskap hos de som leverer tjenestene. Det må komme tydelig frem at det er konsortiet NRIS som leverer og at NRIS også er navnet på tjenestene.

Sak 3: Saker fra Sigma2

Sigma2 valgte å svare på sakene fra universitetet underveis i gjennomgangen av sine saker på møtet.

GB ledet gjennomgangen av saker fra Sigma2, se presentasjon.

NIRD lagringstjenester og tjenesteplattform

FMI redegjorde for status og veikart for NIRD lagringstjenester og tjenesteplattform, samt arbeidet med databehandlingsplaner (easyDMP).

For tiden er det nesten 1300 brukere for omlag 240 organisasjoner som benytter easyDMP til å utarbeide og vedlikeholde datahåndteringsplaner. Tilsammen er det i overkant av 1300 slike i systemet.

Den nye lagringsinfrastrukturen (NIRD2020) er under installasjon og settes i produksjon fra desember 2022 i Lefdal Mine Datacenter for å lagre både aktive og ‘kalde’ forskningsdata.

NIRD Toolkit har fått nytt, enklere og sikrere brukergrensesnitt. For tiden inneholder    tjenesteplattformen mer enn 200 navnerom aktive (31 tilhører Universitetet i Oslo og omfatter 25 prosjekter).

Forskningsdataarkivet inneholder nå mer enn 660 terabyte med data og er flerfoldige ganger større enn de tre andre (Bird, Dataverse.no og NSD) tilsammen. Arkivet er flyttet til den nye tjenesteplattformen og et nytt arkivprosjekt (Archive2021) er under planlegging og ventes iverksatt fra februar 2023. Det er ingen kopling mellom dette og Sikts arbeid med Norsk vitenarkiv (NVA).

På alle områder arbeides det med bedre integrasjoner mellom tjenesteplattformen og beregningsressursene.

Når det gjelder Sigma2s andel av TSD, så ble ressursene der ble utvidet i 2021 (HugeMem-noder og GPU), betydelig underforbruk av Colossus i 2022.

Beregnings- og lagringstjenester

JAA redegjorde status og veikart for beregnings- og lagringstjenestene (NRIS).

Betzy, Fram og Saga er ressursene som tar det meste av lasten, i løpet av 2022 er Saga er i 2022 utvidet med beregningsnoder, mens Betzy har fått økte GPU-kapasitet. Fram har vedlikeholdsavtale om lag ett år til, mens vedlikeholdsavtale for Betzy og Saga er utvidet til 2028.

Norske brukere kan få tilgang til en del av LUMI-installasjonen (som en er del av EuroHPC) i Finland:

Det er estimert at nytt anlegg (A2) til erstatning for Fram vil være i produksjon i løpet av første halvår 2024.

Arbeidet med å gjøre programvareporteføljen (NESSI) som benyttes av Sigma2 nærmer seg slutten og det er planlagt at denne kan installeres på andre systemer i løpet av første halvår 2023.

Det er kartlagt at 50% av prosjekter med kvote på Sigma2s systemer benytter samlet 1% av allokerte ressurser.

For tiden er kunstig intelligens og maskinlæring en av de viktigste driverne når det gjelder behov for og ressurser til beregningstjenester og det legges mye abeid ned i å veilede og hjelpe brukere med tilrettelegging for bruk av disse.

Støttetjenester og brukerundersøkelse

GB redegjorde for status og arbeid med støttetjenester, inkludert avansert brukerstøtte (AUS).

Et eget team for GPU-støtte er etablert. Teamet arbeider mye med støtte til prosjekter som skal benytte LUMI eller andre EuroHPC-systemer og skal samarbeide med Norwegian AI Cloud (NAIC).

For tiden er det 4 aktive AUS-prosjekter som involverer Universitetet i Oslo innen avansert brukerstøtte, i tillegg har en SFF fått ny brukerkontakt og de diskuteres en fase 2 av et prosjekt som involverer Colossus (i TSD).

Det er etablert en ordning for brukere som ønsker å undersøke hva slags tjenester som tilbys, – SSEW – Small Scale Exploratory Work. Ved å sende en e-post får interesserte tilgang til 20.000 CPU-timer og 5 terabyte med lagring.

En løsning for automatisk søknadsbehandling er under arbeid.

Det er gjennomført en kartlegging av ulike interessenters krav til rapportering. Koblingen av forbruks- og persondata gjør at rapporter ikke kan utleveres uten autentisering og en løsning for dette er under arbeid.

Brukerundersøkelse

GB redegjorde for resultatene av brukerundersøkelsen

Det kom inn 416 svar, hvorav 169 svarte på vegne av prosjektet sitt. Gjennomgående viser undersøkelsen at brukerne er godt fornøyde med tjenestene som leveres og at de er litt mer fornøyd enn tilfellet var i 2021.

Spørsmålene dekket brukerstøtte, lagringstjenester, beregningstjenester og avansert brukerstøtte, samt overordnet fornøydhet med tjenestene:

Ut fra svarene ble det avdekket at bare 35% av respondentene rapporterte at de hadde en databehandlingsplan, 25% at ikke hadde og 40% at de ikke visste om de hadde en slik eller ikke.

Oppsummering

Etter gjennomgangen konkluderte universitetets deltakere på møtet med at det var kommet avklaringer på de fleste av problemstillingene som ble reist under sak 2 på sakslista, mens noen andre vil kreve oppfølging i andre fora enn kundemøtet.