IT-virksomheten skal støtte opp om universitetets ambisjoner om å være en åpen, kunnskaps¬søk¬ende og samfunnsbevisst aktør i arbeidet med å løse sitt samfunns¬oppdrag og være et breddeuniversitet som driver forskning og høyere utdanning på et høyt internasjonalt nivå. Universitetets gode IT-infrastruktur og IT-tjenester er, og vil fortsette å være, viktige bidrag for å nå dette målet.
Masterplan (2026) omfatter anbefalinger av retningsvalg, prioriteringer og tiltak innenfor IT-infra-struktur og felles IT-tjenester, IT i forskning, IT i utdanning og administrativ IT, samt universitetets engasjement i fellestjenester og samarbeidstiltak om IT og digitalisering i universitets- og høyskolesektoren (UH-sektoren) de nærmeste årene.
3.1: Rammebetingelser og retningsvalg for IT-virksomheten samlet
En både teknologisk og generelt omskiftelig verden krever kontinuerlig utvikling og styrking av kompe-tanse, endringsevne og beredskap for å gjøre smarte retningsvalg, gode prioriteringer og sikre god ressursbruk.
Anbefalinger:
- Sikre universitetet eierskap til egne data og derigjennom sikre kontroll, tilgang og bruk av disse i tjenesteutvikling og -leveranser og for trening av KI-løsninger. Tilgang til egne data må styrkes generelt og det må gjennomføres et løft når det gjelder forvaltning og oppfølging av opphavsrett til data produsert på universitetet
- Fortsette satsingen på kompetanse, IT-infrastruktur og IT-tjenester på egen kjøl og finne riktig balanse mellom egenutvikling innen områder av vesentlig betydning og interesse for universitetet (spesielt innen forskning og utdanning) og anskaffelse av (kommersielle sky-)løsninger for andre deler av virksomheten
- Fremme utvikling i retning av digital selvstendighet ved å gjøre tilgjengelig alternativer til kommersielle løsninger i utstrakt bruk på universitetet (eksempelvis Office 365) for interesserte miljøer, samt tilrettelegge for mulig framtidig skalering av disse for større brukergrupper
- Tilrettelegge for strategisk oppfølging av kunstig intelligens (KI) som del av IT-tjenestene, inkludert grunnleggende retningsvalg med sikte på å være offen¬siv i tilrettelegging og bruk av KI i institusjonens virksomhet og bruk av KI i utviklingen av IT-virksomheten
- Videreføre og styrke arbeidet med informasjonssikkerhet og personvern for å sikre universitetets digitale verdier, beskytte universitetets brukere og sørge for at IT-virksom¬heten skjer innenfor lov- og regelverk og gjennomføre brukerrettete tiltak for å bygge en god sikkerhetskultur og praksis på universitetet
- Kartlegge muligheter og prioritere tiltak som kan redusere klimaavtrykk og miljøkonsekvensene av universitetets IT-virk¬som¬het
- Standardisere tekniske og praktiske løsninger der det er formålstjenlig, kan forenkle drift og forvaltning, effektivisere ressursbruk og/eller gi brukerne felles arbeidsflate og gjenkjennbare brukeromgivelser på tvers av universitetet
- Prioritere tiltak for å styrke brukernes generelle og fagnære IT-kompetanse og IT-ferdigheter, inkludert KI-kompetanse og KI-ferdigheter slik at de kan gjøre gode og sikre valg, og bruke tjenestene og løsningene formålstjenlig og effektivt i sin virksomhet. Dette vil kreve en vesentlig styrking av tilbudet og opplærings-, veilednings- og støttetjenester og gjøre dette mer bruker- og oppgaverettet, inkludert vurdere om noe opplæring skal være obligatoriske for alle eller for grupper av brukere. En viktig lederoppgave vil være å vekke interesse for kompetanseutvikling hos de ansatte gjennom å delta på kurs og etter- og videreutdanningstiltak
- Tilpasse virksomheten til de nye økonomiske rammene ved å planlegge og budsjettere slik at prioriteringer synliggjøres, sikre fullfinansiering av felles IT-infrastruktur og felles IT-tjenester og ved innføringen av lovpålagte tiltak. Framtidig investeringsbehov samles i et flerårig rullerende investeringsbudsjett og strategi- og satsingsmidler vris fra å være prosjektmidler til å finansiere livsløpskostnader. For tiltak og aktiviteter som ønskes satt i gang, må det stilles sterkere krav om sannsynliggjøring av nytteverdi, konsekvenser og livsløpskostnader, inkludert vurdering av om tjenester kan avvikles for å frigjøre ressurser og kompetanse
3.2: IT-infrastruktur og felles IT-tjenester
IT-infrastrukturen og IT-tjenestene er grunnlaget all bruk av IT og digitale løsninger bygger på. Universitetet er avhengig av at dette er velfungerende og at det videreutvikles og skaleres i tråd med end-ringer i brukerbehov og bruksmønster.
Anbefalinger:
- Bygge videre på infrastruktur og tjenester på egen kjøl og videreutvikle plattformer og digitale økosystemer for forskning og utdanning
- Prioritere kompetanse for å sikre evnen til tilrettelegging og utvikling av infrastruktur, tjenester og løsninger tilpasset universitetets behov til enhver tid
- Levere infrastruktur og tjenester med tilstrekkelig kapasitet, tilgjengelighet, funksjonalitet og ressurser i form av nettverk, maskin- og programvare slik at brukerne og institusjonen kan utføre sine oppgaver mest mulig problem- og friksjonsfritt
- Tilrettelegge enkel tilgang til skyløsninger der disse er formålstjenlige og konkurransedyktige, spesielt gjelder dette KI-løsninger, samt følge opp mulig kommende behov for å kjøre KI-løsninger på egen infrastruktur
- Etablere rom for eksperimentering, utforsking, utprøving av (nye) teknologiske muligheter, inkludert eksperimentell bruk av KI-verktøy, og legge til rette gode og sikre omgivelser for innovasjon, utvikling og oppfølging av initiativ nedenfra innenfor de rammer som ligger til grunn for IT-infrastrukturen og IT-tjenestene
- Organisere og tilrettelegge en distribuert prosess for klarering av bruk av tjenester (inkludert skytjenester) og ressurser ved at brukere og enheter selv sørger for at bruken skjer i tråd med lov- og regelverk
- Etablere en AV-infrastruktur for håndtering av video- og audiomateriale fra opptak via lagring, ana¬lyse og behandling til publisering og arkivering og gjennomføre en sterk standardisering av AV-utstyr og AV-løsninger, inkludert brukeropplevelse av disse, i universitetets lokaler
- Utarbeide oversikt av hva som bør inngå i en IT-grunnpakke som alle skal ha tilgang til og kostnadsberegne denne som ledd i arbeidet med å etablere en bærekraftig finansieringsmodell for IT-virksomheten
- Levere forslag til en flerårig, rullerende investeringsplan for basis IT-infrastruktur for å sikre langsiktig utvikling av konkurransedyktige IT-tjenester som innspill til behandlingen av universitetets budsjettforslag for 2027.
3.3: IT i forskning, innovasjon og formidling
I oppfølgingen av Masterplan (2019) ble det gjennomført en rekke tiltak og aktiviteter som har gitt forskerne gode løsninger som eksempelvis Tjenester for sensitive data (TSD) og Nettskjema. Videreføring av dette vil være en prioritert oppgave i oppfølgingen av Masterplan (2026). Dette må skje koordinert med prioriteringene i revisjon av Veikart for universitetets forskningsinfrastruktur, spesielt Delveikart for e-infrastruktur.
Innen einfrastrukturarbeidet må behovene i ‘den lange halen’ ivaretas, – behovene til fagmiljøer innen områder som hittil i liten grad har brukt IT og forsknings-/e-infrastruktur i sin forskning. Behovene i disse miljøene er merkbart økende allerede og vil høyst sannsynlig øke vesentlig etter hvert som kunstig intelligens (KI) tas i bruk.
Anbefalinger:
- Vedlikeholde og videreutvikle plattformene for forskning, – Tjenester for sensitive data (TSD) og Educloud, inkludert Nettskjema og VDI-plattformen, innarbeide bruk av KI i plattformene og gjennomføre tiltak spesielt rettet mot miljøer som hittil i begrenset grad har benyttet IT-ressurser i sin forskning (‘den lange halen’)
- Arbeide for å tilgjengeliggjøre KI-algoritmer og KI-regnekraft, fra norsk jord og fra kommersiell sky
- Tilrettelegge for økt bruk av nasjonale (og internasjonale) beregningsressurser og senke terskelen for å bruke disse ved å oppgradere og videreføre dagens lokale innstegstjeneste (Fox)
- Utarbeide retningslinjer og tilrettelegge løsninger for arkivering av forskningsdata, inkludert arkivering av sensitive data
- Gjennomføre tiltak for å utvikle forskernes generelle og fag-/domenenære IT-kompetanse og IT-ferdigheter, samt tilrettelegge for bedre tilgang til forskningsnær IT-kompetanse sentralt og lokalt, samt inkludere forskningsingeniører i felleskapet og videreutvikle støttetjenester for IT i forskning
- Ivareta TSDs rolle i NORTRE konsortiet (Norwegian Trusted Research Environment) i samarbeid med HUNT (Trondheim) og SAFE (Bergen) og benytte NORTRE til å gjøre TSD bedre for UiO
3.4: IT i utdanning og studier
Digitalisering og IT i utdanning og studier og IT i fagene ble viet stor oppmerksomhet i Masterplan (2019) og flere tiltak og aktiviteter var allerede satt i gang da pandemien og nedstengingen av landet satte ekstra fart i dette arbeidet.
I tilknytning til nytt fellesanbud for læringsstøttesystem (LMS) i UH-sektoren ble det satt i gang arbeid med å kartlegge hvordan universitetets digitale læringsmiljø bør være, noe som resulterte i rapporten Digitalt læringsmiljø 2030 (DLM 2030). Rapporten inneholder en rekke anbefalinger for å forenkle det digitale læringsmiljøet og for å øke læringsutbyttet ved å sikre at digitale verktøy støtter pedagogisk bruk og fremmer studentenes læring. DLM 2030 vil være retningsgivende for arbeidet på dette området i årene som kommer.
Anbefalinger:
Følge opp anbefalingene i rapporten Digitalt læringsmiljø 2030 (DLM2030) og bistå med IT-kompetanse og IT-ressurser i utformingen av det fysiske og digitale læringsmiljøet, forenkle og gjøre dette mer forutsigbart og oversiktlig. Tilrettelegge digitale verktøy som støtter pedagogisk bruk og fremmer studentenes læring
- Videreføre og videre¬utvikle Mine studier som inngangsvei til det digitale læringsmiljøet og tilrettelegge og gi undervisere bedre oversikt over hva studentene ser og har tilgang til. Forenkle og standardisere studentenes og undervisernes arbeidsflate og så langt som mulig sikre at denne er gjenkjennbar på tvers av fag og fakulteter
- Fortsette tett samarbeid med Sikt innenfor utdanningstjenestene, spesiell fokus på god bruk av FS og SO, samt Mine studier og timeplanleggingssystemet (TP)
- Tilrettelegge for informasjonsteknologi (IT) og særskilt kunstig intelligens (KI) i fagene i samarbeid med underviserne og fagmiljøene og gjøre utdanningen mer forskningsbasert ved muliggjøre bruk av forskningsverktøy som TSD, Educloud, Nettskjema med mer i undervisning og læring
- Gjennomføre tiltak for å bedre studentenes og undervisernes digitale kompetanse, inkludert tiltak for bedre informasjon, kommunikasjon og opplæring
- Tilrettelegge for bruk av læringsanalyse i oppfølgingen av undervisningen og oppfølgingen av studentene, samt etablere en løsning for undervisningsplanlegging og -regnskap
3.5: Administrativ IT
Forskningen og utdanningen er, som resten av universitetet, avhengig av gode administrative sys¬temer og tjenester, og at bruken av disse kan utøves mest mulig friksjonsfritt. Målet er å forbedre kvalitet og forenkle og effektivisere administrative og ledelsesorienterte oppgaver ved hjelp av digitalisering, standardisering, automatisering og selvbetjening og eliminere tidstyver.
Det igangsatte arbeidet med prosessforbedring innebærer omfattende oppgaver for IT-avdelingen, fellesadministrasjonen og enhetsadministrasjonene og er den høyest prioriterte oppgaven på området.
Anbefalinger:
- Gjennomføre prosessforbedring for standardisering, digitalisering og automatisering av universitetets administrative prosesser
- Redusere tidstyver ved å forbedre brukergrensesnitt og brukeropplev¬else i administrative systemer
- Forbedre kommunikasjon, informasjon, dokumentasjon og opplæring
- Standardisere og automatisere prosesser knyttet til administrasjon, tildeling og avvikling av tilganger til administrative systemer
- Samarbeide med leverandørene av obligatoriske fellestjenester (FS, SO med flere) og andre store systemer (DFØ-SAP) for å forbedre og videreutvikle funksjonalitet, integrasjoner og brukeropplevelse
3.6: Fellestjenester og samarbeid i UH-sektoren
Universitetet i Oslo har lange tradisjoner for samarbeid om fellestjenester og fellestiltak i universitets- og høyskolesektoren (UH-sektoren) og har i mange år levert utvikling og drift av en rekke fellestjenester.
I perioden med Masterplan (2019) har det skjedd store endringer i IT-landskapet i UH-sektoren. Kunnskapsdepartementet har besluttet en Strategi for digital omstilling i universitets- og høyskolesektoren (2021–2026) og konsolidert organiseringen slik at det mest IT-relevante er samlet i Sikt – Kunnskapssektorens tjenesteleverandør og HK-dir – Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse. Etter disse endringene gjenstår det noe arbeide med å sikre reell brukerinnflytelse i styringen av IT-virksomheten i UH-sektoren, avklaringer rundt spilleregler knyttet til fellestjenester og andre IT-tjenesteleveranser med mer.
Både dette, og andre samarbeidskonstellasjoner som samarbeidet mellom universitetene i Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø (BOTT) er viktige arenaer for universitetet og IT-avdelingen.
Anbefalinger:
- Fortsette som en viktig bidragsyter i samarbeidet om fellestjenester og fellestiltak innen IT i UH-sektoren
- Sørge for godt samarbeid med Sikt og sikre god dialog om innovasjoner og nye muligheter
- Gjennomføre IT-tjenesteleveranser til institusjoner i UH-sektoren enten som del av felles-tjenestene eller etter avtale med institusjoner som ønsker å benytte tjenester og løsning¬er utviklet ved universitetet
- Sørge for bedre koordinering, samordning og oppfølging av universitetets representasjon i organer som behandler IT-spørsmål i UH-sektoren