Bakgrunn og begrunnelse for prosjektet
USIT har i lang tid sett behovet for et Software Asset Management (SAM)-system, som kan styre anskaffelse og omfordeling av programvarelisenser på UiO. Volumet av ulike anskaffelser øker stadig. Mer ansvar ligger på enhetene, og dette kommer delvis som konsekvens av økt bruk av skytjenester (SaaS), f.eks. Adobe Creative Cloud.
Samtidig ser vi at økonomisk konsekvens øker. Sentralt på tiltak 979059 faktureres i underkant av 10 mill. pr. år. 60 % av dette på de to store postene MS Campus og SPSS. Det kjøpes i tillegg programvare lokalt. UiO som helhet kjøpte i 2016 lisenser for over 60 mill/år, økende med omkring 10 % pr år. Dette er under anslått vekst i markedet, som er ca 20 %.

Parallelt ser vi en økende mengde lisenser som forvaltes i leverandørens sky (som Office365 og Creative Cloud). Det er derfor vanskeligere, eller mer arbeidskrevende, å holde oversikt over lisensiering for UiO.
UiO har et økonomisk innsparingspotensial ved å frigjøre lisenser når en ansatt slutter eller ikke lenger har behov. Behovet for dette tiltar med de store programvareprodusentenes overgang til årlig leie, i stedet for kjøp og eventuell support (jf. Gartner m.fl.). Overgangen vil gi oss til dels voldsomme kostnadsøkninger om vi ikke justerer både vår rapportering og bruk.
Bransjetall sier 10 – 25 % innsparing i lisenser første år med et SAM-system, og halvparten av dette året etter. UiO forventer å ligge helt i nedre del av spennet, men det er uansett betydelig beløp. Vi har også en mulig økonomisk gevinst ved mer effektivt å kunne vurdere mellom alternative lisensregimer, så som enkeltlisenser, samtidig bruk, volum, sitelisenser o.l.
Sluttrapporten fra utredningsprosjektet er tilgjengelig på http://www.usit.uio.no/prosjekter/sam/leveranser/sam-endelig-rapport.docx
Mål og ønskede gevinster
|
Nivå |
Beskrivelse |
Suksesskriterier |
|
Formål |
Mål for UiO som dette prosjektet bidrar til oppfyllelsen av |
|
|
Det er et strategisk mål for UiO å redusere administrativ belastning |
Mindre tid og oppmerksomhet brukt på lisenshåndtering |
|
Effektmål |
Langsiktige positive gevinster |
|
|
Vi har i dag et system som ikke gir den oversikt og effektivitet mer moderne SAM-løsninger kan gi. Vi har ikke det styringsgrunnlaget vi kunne hatt. Vi har flere manuelle oppgaver enn vi behøver, og vi har en større risiko for unøyaktigheter knyttet til menneskelige feil. Dette gjelder spesielt dersom det skulle dukke opp behov for oversikter vi ikke vedlikeholder løpende. Vi ser også at vi møter nye lisensregimer, spesielt lisenser administrert i leverandørens skyløsning (som Office 365, Adobe Creative Cloud). Dagens rutiner fanger ikke opp disse på en god måte. Et moderne SAM-system vil gi bedre kontroll og mer effektiv distribusjon og redistribusjon av lisenser. Vi vil bruke mindre tid på manuelle oppgaver, kunne se bedre hvor vårt lisensregime er ineffektivt, og mer effektivt kunne levere oversikter og rapporter det måtte være behov for. |
Mer effektive bestillingsrutiner for programvare i systemet.
Enkelt å refordele lisenser, også for nye lisensregimer.
Mulighet for å produsere oversikter over reell bruk.
Samlet oversikt over lisenser i leverandørens sky. |
|
Resultatmål |
De målene som prosjektet skal oppnå i prosjektets levetid; f.eks. målt i tid, kostnad, kvalitet |
|
|
Installert system |
SAM-programvare må anskaffes og installeres |
|
|
Registrere lisenser |
Systemet må registrere installert programvare |
Dette går relativt automatisk, men vi må påregne noe tilpasning og kategorisering |
|
Etablere rutiner |
Å beskrive arbeidsoppgaver for lokal og sentral lisensforvaltning, slik at vi kan ta ut gevinster |
|
Rammebetingelser
Prosjektet har ikke rammer for frikjøp av arbeidskraft.
Programvaren ble anskaffet til noe under forventet pris, som er over prosjektets budsjett. Noe av prisen vil derfor måtte hentes inn ved å regnes inn i forvaltningskostnader ved fremtidig internfakturering
Prosjektet har ikke deltagere på heltid, og er derfor sårbart for forsinkelser.
Detaljert prosjektplan viser at tilgjengelig arbeidstid ikke er tilstrekkelig for å sluttføre prosjektet innen sommeren.
Prosjektstart: Prosjektet starter opp sammen med delprosjekt for IT-drift under Forbedringsprogrammet. I forkant at dette gjøres anskaffelse av programvaren, som et preprosjekt.
Prosjektslutt: Bestemmes i forbindelse med oppstart av IT-drift, tentativt sommer 2019
Prosjektets leveranser og avgrensninger
Leveranser
|
Leveranser
|
Beskrivelse
|
|
Anskaffe et SAM-system via anbud |
Vi utarbeider forespørsel sammen med Crayon |
|
Etablere systemet/Sette opp systemet |
Dette er hovedsakelig en bestilling fra linjeorganisasjonen |
|
Innrullere UiOs lisensportefølje i systemet |
Dette er den største oppgaven. Vi må vurdere grenseverdier for hvor mye programvare som skal registreres når vi har bedre oversikt over porteføljen. |
|
Etablere nye arbeidsprosesser for lisensforvaltning |
Systemet vil ha en beste arbeidsflyt for forskjellige oppgaver, disse må detaljeres og beskrives slik at løpende forvaltning blir enkel og spisset mot det som gir oss gevinst |
|
Etablere ny modell for internfakturering |
Utarbeide rutinger for internfakturering |
|
Etablere roller for løpende forvaltning ved enhetene |
Dette inngår som en del av arbeidsprosesser, men nevnes spesielt siden dette vil gjelde enheter eksterne til USIT. |
Avgrensninger
Oppgavene til prosjektet er kun knyttet til etablering av systemet med data og rutiner. Løpende forvaltning ligger til linja.
Prosjektet skal forholde seg til lisensforvaltning, ikke installasjonsløsninger og -metoder. Brukerportalen i systemet vil være begrenset til basal funksjonalitet knyttet til bestilling av programvare. Prosjektet kommer ikke til å se på mulighetene for maskinvarekjøp gjennom brukerportalen.
Vurdering av prosjektets usikkerheter, trusler og muligheter
Interne og eksterne forhold som påvirker prosjektets leveranser (hva er det viktig at prosjektet forholder seg til?):
|
Trusler |
Beskrivelse |
Reduserende tiltak |
|
Ikke nok ressurser til forvaltningsarbeidet |
Leverandører beskriver dette som en forutsetning for gevinstrealisering. Det settes ikke av nok tid og ressurser til å registrere allerede kjøpte og leide lisenser. |
|
|
Ulike rolledefinisjoner i organisasjonen |
Forskjellige enheter kan ha ulik arbeidsflyt og rollefordeling innenfor IT-organisasjonen og mellom IT og administrasjonen for øvrig. |
|
|
Integrasjon med eksisterende systemer |
Et effektivt SAM-system må minimum integreres med identitetshåndtering og deployering, noe som krever samordning av flere involverte avdelinger i linjeorganisasjonen. |
|
|
Ressurstilgang |
Relevante personer har lite ledig kapasitet. |
|
|
Muligheter |
Beskrivelse |
Tiltak |
|
Økende mulighet for internfakturering |
Et SAM-system skal gi bedre og mer presist grunnlag for internfakturering, og en mer rettferdig fordeling av programvarekostnadene. Dette gir mulighet for å ta større sentralt ansvar for programvare som i dag ligger lokalt. |
Automatiserte rapporter.
Tydelig og veldefinert modell for internfakturering. |
|
Lisensoptimering |
Vi kan vurdere alternative lisensmodeller på et tidligere stadium enn i dag. |
En organisering som muliggjør kontinuerlig lisensforvaltning. |
|
Gjenbruk |
Gjenbruk av lisenser som ikke brukes fremfor nykjøp. |
Klare rutiner og automatiserte modeller for når vi frigjør lisenser. |
|
Bedre brukeropplevelse |
Systemet kan bygges ut med integrasjoner som understøtter en automatisering av arbeidsprosesser fra behov oppstår til programvare er kjøpt og gjort tilgjengelig for bruker. |
Prosjektet beskriver hva som er relevant for brukere i en eventuell portal, og setter opp denne portalen |
Valg av system og gevinstoversikt
Valg av system
I forbindelse med anskaffelsen ble det gjort sonderinger i UH-Sektoren og mot leverandørene rundt en mulig felles løsning. Uten større grad av felles drift på underliggende løsninger er det imidlertid vanskelig å se reelle samarbeidsgevinster utover erfaringsutveksling per i dag.
Universitetet valgte løsningen som ble tilbudt av Flexera.
Gevinstoversikt
- Sikre lisenscompliance
- Redusere UiOs risiko ved eventuelle lisensrevisjoner
- Redusere arbeidsbelastning ved eventuelle lisensrevisjoner
- Etablere optimalisert lisensforvaltning med tanke på å spare lisensutgifter
- Unngå overlisensiering
- Etablere system for gjenbruk av lisenser
- Oversikt over eierskap og bruk gir mulighet for bedre porteføljestyring
- Etablere optimalisert arbeidsflyt i organisasjonen for å spare tid og kostnader
- Lisensforvaltning uten filgruppe-basert administrasjon
- Etablere brukervennlig arbeidsflyt
- Etablere en løsning som er tilpasset teknologiskiftet til Skybasert leveransemodell for programvare, og lisenser
|
Gevinster |
For hvem, og hvordan fremkommer gevinsten? |
Forutsetninger for at gevinsten skal kunne realiseres |
|
Lavere lisenskostnader
|
For hvem: Kostnadsstedene. De reduserte lisensutgiftene vil fremgå i regnskapet. Måling kan være vanskelig, da innsparinger kan komme i form av en lavere vekst enn vi ellers ville hatt (jf. 10 % økning år om år beskrevet over). |
Aktiv lisensforvaltning. At alle lisenser for aktuelle programmer er lagt korrekt inn. |
|
Korrekt lisensiert
|
Gevinst kommer i lavere utgifter der vi er overlisensiert, og lavere risiko der vi er underlisensiert. Gevinsten kan måles i registrert compliance i SAM-systemet (FNMS), f.eks. å sammenligne compliance ved etablering og etter ett år. |
Aktiv lisensforvaltning. At alle lisenser for aktuelle programmer er lagt korrekt inn. |
|
Arbeidsflyt
|
Samlet grensesnitt for forvaltning og mindre arbeidskrevende lisensforvaltning i IT-organisasjonen. Kan måles i tilfredshet, og sammenligning av rutiner før og etter |
|
|
Bedre kontroll på inn- og utfakturering av USITs klientprogramvare |
UiO kan få en mer korrekt internfakturering basert på bruk. USIT kan ta ansvar for programvare uten å måtte dekke anskaffelsen. Gevinst kan måles med en sammenligning av faktureringskriterier før og etter |
Klare kriterier for hvordan interfakturering for programvare skal gjøres på UiO. Forankring av valgene som gjøres. |
|
Porteføljestyring |
USITs ledelse vil kunne få rapporter på lisensbruk og registrert compliance, bestemme driftsregime for programvare o.l. |
Aktiv lisensforvaltning ved at kjøpte lisenser forløpende blir lagt inn og automatiserte rapporter kan hentes ut. |
|
Brukervennlig portal |
Brukere kan få en portal bedre tilpasset deres behov, med stor grad av automatisering. |
Vi kan kun åpne handel av programvare i portalen hvor systemet har kontroll over lisensene. |
Nytte/kost-vurderinger
Nøkkeltall fra utredning og søknad. Andre kostnader må beregnes.
|
Økonomiske hovedtall/kvalitative gevinster |
År 1 |
År 2 |
År 3 |
År 4 |
|
Lisensutgifter |
2.000.000 |
350.000 |
350.000 |
350.000 |
|
Årsverk
|
4.5 |
Avhengig av valg modell for fremtidig lisensforvaltning. |
|
|
|
Økonomiske gevinster (besparelser) |
10-20% lisensutgifter jf. kapittel 1 og sluttrapport for SAM-prosjekt Redusert arbeidsbelastning ved eventuell lisensrevisjon Mindre administasjon ved internfaktureringen. |
Ytterligere 5-10% |
Bedre grunnlag for avtalereforhandling (eks. Google vs MS) |
|
|
Kvalitative gevinster |
|
|
|
|
|
|
Ny brukerportal |
|
|
|
|
|
Integrasjon med innkjøpssystem og provisjoneringssystemer for programvare |
|
Grov tidsplan og milepæler
Planleggingen av prosjektet kan bygger på rapporten fra utredningsprosjektet, og vil derfor kreve relativt lite ressurser.
Forespørsel utarbeides sammen med Crayon, og Crayon står for forespørselen til leverandørene.
Tidsplanen er kun foreløpige anslag.
|
Milepæl |
Tid, i utstrekning |
||||
|
Anskaffe og velge system |
6 uker |
|
|
|
|
|
Sette opp programvare |
|
3 uker |
|
|
|
|
Registrere installert programvare |
|
|
2 uker |
|
|
|
Utarbeide rutiner for forvaltning lokalt, viktigste del av lisensportefølje registrert |
|
|
|
8 uker |
|
|
Utarbeide rutiner for forvaltning USIT, viktigste del av lisensportefølje registrert |
|
|
|
8 uker |
|
|
Utarbeide rutiner for internfakturering |
|
|
|
4 uker |
|
|
Opplæring i rutiner |
|
|
|
|
3 uker |
Hvor stor del av lisensporteføljen som registreres, vil være en funksjon av hvor mye tid som er tilgjengelig. Det vil være mulig med noe overlapp mellom fasene.
Organisering, roller og ansvar
Prosjektsammensetning må diskuteres.
Det er mulig å tenke seg en nettverksløsning, der det er oppnevnt forskjellige grupper for de forskjellige deloppgavene, kombinert med bestillinger i linja.
Lokale enheter må med i oppgaver som angår dem, men vil ikke nødvendigvis ha samme interesse for oppsett av systemet, og vise versa.
Prosjekteier: Anders Vinger
Prosjektleder: Øyvin Wormnæs
Prosjektdeltakere fra: USIT/BNT, USIT/ITI, USIT/SST, Lokal-IT
Interessenter/målgrupper
|
Interessent |
Interesse knyttet til |
|
Seksjon for Innkjøp |
Anskaffelsen, Mulig integrasjon med innkjøpssystem i en senere fase. Sannsynligvis etter prosjektets levetid |
|
Serverdrift |
Oppsett, integrasjoner, serverlisensiering, arbeidsflyt og økonomi |
|
Klientdrift |
Kategorisering av programvare, registrering av lisenser, utarbeidelse av rutiner, arbeidsflyt og økonomi |
|
Lokal-IT og IT-ledernettverket |
Utarbeidelse av rutiner, registering av lisenser, arbeidsflyt og økonomi |
|
Faglig ledelse |
Budsjettansvarlige og brukernær |
|
Direktører |
Budsjettansvarlige og ansvarlige for gevinstrealiseringen |
|
Budsjettdisponerende myndigheter lokalt og sentralt |
Internfakturering og kostnadsberegning |
|
Økonomifunksjon lokalt og sentralt |
Internfakturering og kostnadsberegning |
|
Sikkerhetssjef og juristene |
Sikkerhet og personvern |
|
Ansatte |
Sluttbrukere av portalen til løsningen |
Budsjett
Prosjektet ønsker 750 timer til etablering av nye rutiner for lisensforvaltning og registrere eierskap for lisenser UiO allerede har inn i systemet. Arbeid knyttet til registering av lokale lisenser besørges enhetene.
Systemet ble anslått til å koste mellom 2 og 4 millioner, over fire år. UiO valgte å kjøpe systemet fra Flexera. Prosjektet fikk av SKAIT 1,4 millioner. Overskytende kostnader ble dekket av linjeorganisasjonen, hvor deler av kostnadene vil bli fakturert enhetene
Bistand ved oppsett av systemet er inkludert i anskaffelsen.
Det er ønsket av prosjektet at konsulenter skal brukes for å tilpasse brukerportalen til UiO utover det som er inkludert i anskaffelsen. Det vil være mulig å få på plass en bedre brukerportal og flere prosesser vil kunne automatiseres.
Endringslogg
<Prosjektbeskrivelsen vedtas som utkast før planleggingsfase, og i endelig versjon i overgang til gjennomføringsfasen. Ved store endringer i prosjektet underveis, og minst i overgang mellom definerte gjennomføringsfaser skal dokumentet oppdateres. Ved overgang fra planleggings- til gjennomføringsfase, og ved senere revisjoner, skal det angis hvilke endringer som er gjort, hvem som har gjort endringen, og hvem som har godkjent at endringen blir foretatt.>
| Versjon | Dato | Endring | Ansvar for å beskrive endring | Ansvar for godkjenning av endring |
|---|---|---|---|---|
Distribusjonslogg
<For å sikre at alle relevante interessenter har mottatt siste versjon av prosjektbeskrivelsen, må distribusjonsloggen oppdateres i tråd med versjonshåndteringen.>
| Versjon | Dato | Mottakere |
|---|---|---|