Møte 20. mai 2022

Sak 1: Åpning

Oppmøte:

• Jan Bjaalie, Institutt for medisinske basalfag, leder av fagrådet
• Alexander Refsum Jensenius, Det humanistiske fakultet
• Jonas Paulsen, Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet
• Mats Carlsson, Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet
• Håvard Jostein Haugen, Det odontologiske fakultet, meldt forfall
• Torkild Hovde Lyngstad, Det samfunnsvitenskapelige fakultet
• Hugo Lundhaug, Det teologiske fakultet
• Kirsti Klette, Det utdanningsvitenskapelige fakultet, meldt forfall
• Steinar Solheim, Kulturhistorisk museum, meldt forfall
• Tina Lingjærde, Universitetsbiblioteket
• Observatør:
  • Lars Oftedal, IT-direktør, USIT
• Fra SK-sekretariatet
  • Gard Thomassen, Underavdeling for IT i forskning (ITF)
  • Bjørn Ness, IT-direktørens stat

Referat fra forrige møte

Referat fra møte i Fagråd for IT i forskning 9. mai 2022.

Det kom ingen innvendinger til referatet, referatet godkjent.

Sak 2: Nasjonal eInfrastruktur (Sigma2)

Bakgrunn

Samarbeidet om tjenester og ressurser for vitenskapelig databehandling (HPC – High Performance Computing) har en historie som går tilbake til midten av 1980-tallet. Kjernen i dette har i alle år vært universitetene i Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø (‘BOTT-universitetene’).

Fra 2015 har samarbeidet vært organisert i Uninett Sigma2 AS og forankret i en avtale mellom Forskningsrådet og de fire universitetene. Denne avtalen ble reforhandlet høsten 2019 med bakgrunn i en enighet om å doble grunnfinansieringen av den nasjonale eInfrastrukturen over fire år (2020-23). Dette innebærer at universitetets bidrar med midler i størrelsesorden 37 millioner kroner årlig til grunnfinansieringen.

Sigma2 leverer i hovedsak beregnings- og lagringstjenester med utgangspunkt i to større anlegg plassert ved Universitetet i Tromsø og NTNU i Trondheim, samt avansert brukerstøtte og noen andre tjenester (se tjenesteoversikt). Universitetet i Oslo er den desidert største brukeren av Sigma2s tjenester.

Fagråd for IT i forskning overtar rollen Fagråd for eInfrastruktur hadde som representant for universitetet som kunde av Sigma2. En viktig del av dette var det årlige kundemøtet m/Sigma2, sist gang det skjedde var 31. mai 2021 (se referat).

Behandling

GT redegjorde for status for den nasjonale eInfrastrukturen, se presentasjon.

Forhistorien

I begynnelsen leverte BOTT HPC til BOTT ved at det var en installasjon ved hver av institusjonene. Disse installasjonene var i hovedsak finansiert av Forskningsrådet og med noe egenfinansiering fra institusjonene selv. Hver av disse hadde noen ressurser eksklusivt for den enkelte insititusjon og noen ressurser andre kunne få tildelt tilgang til etter søknad til RFK (Ressursfordelingskomiteen).

På begynnelsen av 2010-tallet ble det utarbeidet en rapport om framtidig behov for tungregning i landet. Denne anbefalte en samling av ressursene to steder. UiT og NTNU ble valgt som vertsinstitusjoner for disse. Egenarten av behovene ved institusjonene tilsa at de to fikk noe ulik profil:

• Ved NTNU og UiB var det stort behov for massive parallellmaskiner som kunne kjøre store jobber (eksempelvis for klimaforskere)
• Ved UiT og UiO var behovet mer rettet mot en miks av ulike jobber av varierende størrelse

Samtidig ble Uninett Sigma etablert som aksjeselskap med ansvar for å administrere den nasjonale eInfrastrukturen, forvalte eierskapet og koordinere framtidig utbygging. Felles drift ble organisert i Metasenteret (som ledes av USIT). Dette forenklet mye av arbeidet ved at Forskningsrådet nå kunne forholde seg til 1 og ikke 4 søknader og utbyggingen kunne skje slik at ikke alle hadde behov for å etablere nye anlegg samtidig.

BOTT skulle sitte i førersetet som desidert største bruker, de var desidert største bruker og hadde en mest omfattende kompetansen, samtidig som de skulle lede og utføre driften av den nasjonale eInfrastrukturen.

Uninett Sigma ble evaluert etter 5 års virksomhet. Behandlingen av denne konkluderte med at samarbeidet skulle videreføres i form av Uninett Sigma2.

Omtrent samtidig ble det gjennomført et utredning av framtidig behov for nasjonal eInfrastruktur og denne anbefalte en dobling av grunnfinansieringen av den nasjonale eInfrastrukturen. Høsten 2020 ble Forskningsrådet og BOTT-institusjonene enige om en ny samarbeidsavtale som inneholdt en opptrappingsplan over 4 år for å doble grunnfinansieringen fra 75 millioner i 2020 til 150 millioner årlig fra 2023. Det ble oppnevnt nytt Sigma2-styre der BOTT-institusjonene har flertall (og der Ellen Munthe-Kaas er UiOs representant) og et koordineringsutvalg for intern koordinering av BOTT-institusjonenes innspill til styret og Sigma2 (der Solveig Kristensen er UiOs representant).

Finansiering og konsum av ressurser i den nasjonale eInfrastrukturen

Universitetet i Oslo sin den av grunnfinansieringen av den nasjonale eInfrastrukturen var 18,75 millioner kroner i året til og med 2019 og trappes gradvis opp til 37,5 millioner i 2023. Av disse er 13-14 millioner bevilget av universitetsstyret, mens det resterende er :

I tillegg kommer Forskningsrådets konkurranseutsatte infrastrukturmidler på gjennnomsnittlig 100 millioner kroner årlig. Dette innebærer at Sigma2 årlig tilføres midler i størrelsesorden 250 millioner kroner, i tillegg kommer salgsinntekter og prosjektmidler.

Det er reist flere spørsmål knyttet til om BOTT-institusjonene får tatt ut sin rettmessige andel av ressursene i den nasjonale eInfrastrukturen. Regnestykker basert på tilgjengelige tall viser med stor sannsynlighet at dette ikke er tilfelle. I følge disse konsumerer BOTT konsumerer litt i overkant av hva de betaler inn av grunnfinansiering, mens andre enn BOTT nyter godt av det aller meste av det Forskningsrådets del av grunnfinansieringen, noe som er problematisk av mange grunner.

Videre er spørsmålet om merverdiavgift på Sigma2 sine tjenester og det er sannsynlig at denne vil konkludere med at tjenestene er merverdiavgiftspliktig.

Utfordringer

I arbeidet med den nasjonale eInfrastrukturen er det en del utfordringer som det må arbeides med:

1:
Behovet for de ressursene i den nasjonale eInfrastrukturen er ikke jevnt fordelt, i tillegg til noen få miljøer med svært store behov, er det en lang hale av forskning som har alt fra små til middels store behov. Spørsmålet er hvordan en best mulig kan imøtekomme dette brede spekteret.

2:
Uninett Sigma2 skal nå evalueres innen utløpet av 2022. Arbeidet med å utarbeide evalueringskriterier er i gang og GT er medlem av gruppa som arbeider med dette. Evalueringen vil skje i regi av en gruppe med eksterne, ikke-norske eksperter. I tillegg skjer det en fortløpende evaluering fra BOTT-institusjonenes side gjennom arbeidet i koordineringsutvalget.

På møtet blir det redegjort for status når det gjelder nasjonal eInfrastruktur og universitetets bruk av denne, samt lagt opp til en diskusjon om fagrådets rolle og oppgaver som kunderepresentant.

3:
Sigma2 har vokst til en forholdsvis stor organisasjon som framtrer som tungrodd og byråkratisk og som har vridd mye av oppmerksomheten fra BOTT-institusjonene mot europeisk eInfrastruktur (Euro HPC) der det er svært mye penger og store ambisjoner på Europas vegne, samt industrisamarbeid.

Det er i tillegg mye frustrasjon i driftsorganisasjonen (metasenteret som er et samarbeid mellom driftspersonell ved BOTT-institusjonene) over prioriteringene i Sigma2, håndteringen av tjenesteutvikling og sikkerhet.

4:
De nasjonale eInfrastrukturtjenestene har et vanskelig fattbart kostnadsbilde og det er vanskelig å få svar på spørsmål knyttet til dette. I tillegg kommer det ubesvarte spørsmålet om BOTT-institusjonene får konsumere de ressursene har krav på og om andres konsum blir subsidiert, noe som reiser spørsmål knyttet til om Sigma2s innretting av virksomheten er i BOTT-institusjonenes og deres brukeres interesse.

Samtidig har den siste tids hendelser knyttet til Forskningsrådet reist tvil om tilgangen på midler til eInfrastruktur derfra.

5:
I tillegg er det et spørsmål om hvor langt universitetet vil gå i å prioritere miljøene med store behov. I dag finansieres universitetets bidrag til grunnfinansieringen av en tildeling på 13,7 millioner kroner over universitetets budsjett, mens resten er finansiert av brukerbetaling.

6:
I det videre arbeidet vil det også være et spørsmål om hva en kan få til andre steder.

Eksempelvis FOX og andre ressurser i Educloud.research (Forskerplattformen) etablert ved universitetet for å imøtekomme mye av behovene i den lange enden, samtidig som det er en form for innsteg for formål som potensielt vil ha behov for å konsumere ressurser i nasjonal og internasjonal eInfrastruktur. Med noe ekstra ressurser vil dette kunne ta unna storparten av universitetets brukeres behov for Sigma2-ressurser. Dette er også en viktig faktor når det gjelder å beholde kompetanse.

Fra diskusjonen

På møtet ble det gått nærmere inn på styring og utøvelsen av eierskapet i Sigma2 gjennom Sigma2-styret og Sikts rolle som sekretariat. På sett og vis følger utviklingen av Sigma2 samme utvikling som mange andre samarbeidsinitiativ, – det starter som et tiltak innrettet på samarbeidspartenes behov og interesser, deretter vokser det, blir bedre organisert og til slutt lever sitt eget liv i varierende grad frikoplet fra de opprinnelige intensjonene med samarbeidet.

ARJ orienterte om sitt engasjement i EOSC (European Open Science Cloud) og Sigma2 sin rolle som viktig part i dette arbeidet og arbeidet i FAIR-rapporten som nå er levert departementet og som understreket viktigheten av en bærekraftig grunnfinansiering for å lykkes med. Når det gjelder Humsam så er utfordringen å få brukere til å skjønne at det finnes ressurser der som kan benyttes.

THL orienterte om behovene innen samfunnsfagene der det er noen få miljøer som  bruker FOX-type ressurser og noe nasjonale ressurser og det ligger flere muligheter i utviklingen av Computational Social Sciences,

Underveis ble viktigheten av å utvikle en strategi og utnytte mulighetene som ligger i Euro HPC, EOSC og andre større initiativer. For å oppnå dette må universitetet ha noe å tilby inn i samarbeidet, for eksempel ressurser a la FOX.

Det ble også etterlyst argumentasjon for at de ressursene det her er snakk om skal være grunnfinansiert og ikke brukerfinansiert.

Oppfølging

Fagrådet tok redegjørelsen til etterretning og pekte på noen tiltak til oppfølging:

• Forberede og gjennomføre kundemøte med Sigma2
• Avklare hva universitetet bør gjøre for å dra nytte av EOSC og andre europeiske initiativer 
• Utrede nærmere hvilke handlingsalternativer universitetet har for å sikre best mulig tilgang til ressurser for forskningen, spesielt alternativer for å løfte de mange med små til middels behov på området, men også løse utfordringene til det med svært store behov
• Tilsvarende gjelder tiltak for å beholde og rekruttere ønskelig kompetanse og ekspertise på området
• Følge opp ressursfordelingen

Sak 3: Neste møte

Neste møte i Fagråd for IT i forskning er 10. juni 2022. Tema for dette møtet:

• Revisjon av delveikart for eInfrastruktur.