Sak 1: Åpning
Oppmøte:
Jan Bjaalie, Det medisinske fakultet, leder av fagrådet, meldt forfall- Alexander Refsum Jensenius, Det humanistiske fakultet
- Jonas Paulsen, Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet
- Mats Carlsson, Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet
Håvard Jostein Haugen, Det odontologiske fakultet, meldt forfall- Torkild Hovde Lyngstad, Det samfunnsvitenskapelige fakultet
- Hugo Lundhaug, Det teologiske fakultet
- Kirsti Klette, Det utdanningsvitenskapelige fakultet
- Steinar Solheim, Kulturhistorisk museum
- Tina Lingjærde, Universitetsbiblioteket
- Fra SK-sekretariatet:
- Gard Thomassen
- Matthew Good
- Bjørn Ness
- Anders Bruvik
Referat fra forrige møte
Det kom ingen kommentarer til referatet fra møte i Fagråd for IT i forskning 22. april 2024.
Referatet godkjent.
Sak 2: Oppdatering og revisjon av masterplanen
Bakgrunn
Se nettsted for Oppdatering og revisjon av masterplanen.
Arbeidsgruppa som har fått i oppdrag å foreslå oppdatering og revisjon av Masterplan for universitetets IT startet arbeidet i mars 2024 og har hatt tre møter:
- 18. mars 2024: Konstituering av arbeidsgruppa og gjennomgang av 4 år med Masterplan for universitetets IT oppsummert
- 16. april 2024: Trender og utviklingstrekk
- 2 mai 2024: IT-infrastruktur
Det er planlagt to arbeidsgruppemøter i i uka før fagrådsmøtet:
- 21. mai 2024: IT i forskning (Per Morten Sanset er invitert)
- 24. mai 2024: IT i utdanning (Bjørn Stensaker er invitert)
Siste arbeidsgruppemøte i vår er temamøte om administrativ IT og fellestjenester 18. juni 2024.
Behandling.
GT orienterte kort om arbeidet med IT i forskning og IT i utdanning i arbeidet med oppdatering og revisjon av masterplanen.
På møtet var det lagt opp til en diskusjon om problemstillingene som ble behandlet på arbeidsgruppemøtet om IT i forskning 21. mai 2024, se sak 2 i sakslista for møtet.
Forskernes generelle IT-kompetanse og ferdigheter
- Hvor stort er behovet og hvilke tiltak er påkrevet for å styrke forskernes generelle IT-kompetanse og IT-ferdigheter. Hvordan skal man gjøre en slik kompetanseheving
Noe uklar problemstilling, hva slags problem er det som skal løses og hvordan? Uklart hva som vil kreves utover ordinær IT-opplæring. Behovene varierer fra forsker til forsker og forskningsområde til forskningsområde.
Det eksisterer en del lokale tiltak for å bygge kompetanse, blant annet HUMIT ved HF-fakultetet. De fleste fakulteter har en eller annen aktivitet som arbeider rettet mot forskerne, dette bør kartlegges.
Større behov hos administrativt ansatte, men også en utfordring i utdanningsvirksomheten der underviserne i mange tilfeller mangler kompetanse på områder de skal undervise studentene i.
Fag- og domenenær forskningsstøtte og lokalt utviklete løsninger
- Hva slags behov er det for fag- og domenenær forskningsstøtte, hvor stort er dette behovet og hvordan bør dette organiseres. Bør for eksempel PhD-studenter gjøre grunnleggende arbeid som i en våtlab ville vært gjort av en ingeniør
- Hvordan sikre at kompetanse og løsninger som utvikles (ofte lokalt) blir vedlikeholdt og opprettholdt (forventes ofte at sentral-IT skal ta over lokalt utviklete løsninger)
Dette er en viktig viktig for Ph D-studentenes utdanning. Det er imidlertid viktig at det som utvikles også kommer tilbake til forskningsmiljøet selv om kandidaten slutter.
De som kan ta vare på ting som skal leve videre er IT-avdelingen, fakultetet, instituttet, forskergruppa, lab’en. Utfordringen bør kanskje først og fremst tas tak i på fakultetsnivå. Senter for digital forskerstøtte (DSC) og biblioteket kan være viktig som en instans som kan følge opp dette på tvers av og forvalte resultatene på vegne av institusjonen.
En stor utfordring med disse lokalt utviklete løsningene er å finne ut hvor ting skal legges. Her er det mange alternativer og få vedtatte retningslinjer. Universitetet er altfor dårlig når det gjelder å opprettholde institusjonell hukommelse.
Det er påkrevet at forskningsmiljøet selv og forskningsledelsen tar styring over hva som utvikles og sørge for at det ikke utvikles ting som allerede finnes og gjør jobben minst like godt. Viktig å kople på ledelsen som i dag er altfor lite dratt inn i disse beslutningene. Rutiner for klassifikasjon som spenner over spekteret fra bevaringsverdig til kan dø, må på plass.
Samtidig er det viktig å ha i mente at mye av det som utvikles er tett knyttet til forskningen og er viktig for en spesifikk forskningsoppgave, men har ofte liten eller ingen verdi utenfor dette.
FAIR, kontroll og styring med data, datahåndtering, -lagring
- Hvilke ambisjoner bør universitetet ha når det gjelder å gjøre forskningen og forskningsdata FAIR fra start til mål, og hvordan sikre at universitetet har tilstrekkelig og ønsket kontroll og styring med data og datahåndtering, lagring, arkivering. Skal UiO foretrekke norske arkiver, de beste i dag er ofte i utlandet. Skal UiO forsøke å ta en rolle for å tilby verktøy for å gjøre data FAIR, eller satses det på (inter)nasjonale løsninger, Ruud-rapporten pekte ikke til en sentral nasjonal løsninger ihvertfall.
Anbefalingen om å bruke domenespesifikke arkiver treffer ikke alle og det er en utfordring at det ikke eksisterer tydelige retningslinjer på universitetet. Det er også et problem at universitetet sentralt ikke vil komme med anbefalinger, men skyver dette problemet ned til fakultet og institutt. Altfor mye arbeid for enkeltforskere å sortere ut dette. Trenger holdningsendring i ledelsen, det er ikke å bryte forskningsfriheten og komme med anbefalinger.
Flere av arkivløsningene (Dataverse, Norsk vitenarkiv (NVA), Sikt/sigma2 etc) er finansiert av Kunnskapsdepartementet, dette er ikke bærekraftig. Trenger ett sted der arkiveringen skjer og ulike brukergrensesnitt tilpasset ulike behov i fagmiljøene.
Framtidig behov for ressurser lokalt, nasjonalt og internasjonalt
- Hva er prognosen for forskningsvirksomhetens framtidige behov for kapasitet og ressurser (regnekraft / lagringsplass) lokalt, nasjonalt og internasjonalt, sett på bakgrunn av dagens forskningsvirksomhet og spesielt i lys av framtidig bruk av KI i forskningen. Her trenger man ikke å kunne matche med penger, hva er behovet. Kun de som har dette som en relevant del av sin jobb trenger å tenke på dette
- Skal UiO fortsette satsingen på TSD og Educloud. Er det noen spesielle retninger som er ønsket for noen av disse plattformene
GT orienterte om innspill til departementet om behov for framtidig regneressurser med tanke på framveksten av KI. Investeringer er bra, men må følges opp med midler slik at brukerne har råd til å bruke ressursene. Viktig å understreke at det trengs kompetanse for å ta dette i bruk på en effektiv måte.
Dette bør ut i forskningsmiljøene, miljøene må få anledning til å si fra hva de ser for seg av framtidig bruk. KI kommer med en brukermasse som aldri har vært i nærheten av å bruke store regneressurser.
Viktig å rigge universitetet i forhold til EOSC (European Open Science Cloud), samt utnytte de muligheter som måtte finnes i EuroHPC.
TSD er lydhøre for brukerhenvendelser, noe kan fortsatt forbedres, blant annet tilgangen til Colossus. Stort sett fornøyde (og glade) brukere, kan kanskje spørre brukerne. Noe problemer med tilgang til programvare i Educloud, men det er ubestridelig viktig at det eksisterer en plattform der det er tilgang til data og mulighet til å behandle og analysere dem.
Eksperimentell og annen forskning der instrumenter og laboratorier er sentrale
- Hvordan kan tjenester som instrumentnett, elektronisk labjournal, bookingtjeneste med mer samles i en sammenhengende løsning for eksperimentell og annen forskning der instrumenter er sentrale. Hvordan skal UiO kunne samarbeide bedre om (å hente ut data fra) instrumenter på sykehuset (i det kliniske nettet)
Alt må på nett, skillet mellom internt og eksternt er utdatert. Få ting inn i UiOs systemer så fort som mulig. Utfordringer kommer på bred front med Livsvitenskapsbygget.
Løsninger for forskning der tilgang til samlinger og databaser er sentralt
- Hvilke tiltak er nødvendig for å bedre og videreutvikle løsninger for forskning der tilgang til samlinger og behandling av tekst, bilde, lyd, gjenstander med mer er viktig
Fremdeles uklart hvor ting skal ligge, nærhetsprinsippet fungerer ikke lenger, må tenke litt grunnleggende hvordan dette skal skje. Video er en egen sak, se sak 5 nedenfor.
Samarbeids- og samskrivingsløsnng
- Hvilke krav og forventninger stilles til en velfungerende samarbeids- og samskrivingsløsning. Komponenter det sannsynligvis vil være behov for er delt dokumentskriving, ditto kalender, prosjektstyringsverktøy, regneark, presentasjonsprogram, referansehåndtering
Ønskelig å utforske alternativer til Microsoft Office, ikke bare av økonomiske årsaker (les: lisenser), men også for å følge opp intensjonen i TSD og Educloud om å dele og samarbeide på tvers av institusjoner og landegrenser og ønske om å ha et alternativ der data kan lagres lokalt i stedet for en sky (Google, Microsoft). En mulig sperre vil være administrativ og offentlig sektors utstrakte bruk av MS-løsninger.
Finansiering og fiansieringmodeller
- Hva tenkes rundt finansiering, hvem skal gjøre jobben og hvem skal betale, går regningen til fakultet/institutt eller forskningsgrupper og enkeltpersoner
Problemstillingen koker ned til at IT-avdelingen i dag bruker omlag 5 millioner kroner for Microsoft-lisenser til brukere på universitetet. I dette bildet er det ingen insentiver til å forhindre overlisensiering og betaling for ubrukte lisenser.
Det ville vært interessant å prøve ut en distribusjon av kostnader til enhetene. Et minste tiltak i første omgang ville vært å synliggjøre bruk og kostnader.
Etter- og videreutdanning
- Har forskningen noe overlapp med etter- og videreutdanning (EVU)
Det er noe overlapp for EVU-tilbud der deltakerne trenger tilgang til forskningsressurser, usikkert hvordan dette kan ordnes.
Oppfølging
Følgende ble avtalt:
- SK-sekretariatet tar med synspunktene som kom fram på møtet til arbeidsgruppa for oppdatering og revisjon av masterplanen
Sak 3: Hub/node-virksomheten
Bakgrunn
Se behandlingen av denne saken på fagrådsmøte 31. august 2023.
Av flere årsaker ble det ikke innhentet årsrapportering inklusive regnskap fra hub/node-virksomheten i 2023. Dette ble slått sammen med rapportering pr 1. tertial 2024. Hub-lederne ble bedt om å rapportere virksomheten i 2023 og 1. tertial 2024 med frist 15. mai 2024, se oversikten over Hub/node-virksomheten i 2023 og 1. tertial 2024.
Behandling.
Utsatt til neste fagrådsmøte.
Sak 4: Data Born FAIR
Bakgrunn
Orientering om arbeidet i EU med problemstillinger knyttet til å gjøre forskningsdata FAIR fra begynnelse til slutt i forskningsprosessen.
Behandling.
ARJ redegjorde for arbeidet i EUA's Expert Group on Open Science der han er medlem.
Det er en økende interesse for ‘Data Born FAIR’, som innebærer å legge på FAIR-metadata (orcid, DOI, tidskoding, etc) med en gang forskningsdata skapes. I dag gjøres data gjerne FAIR ved publisering eller prosjektslutt. Dette innebærer ofte mye manuelt arbeid som forskeren selv må stå for. Det ville vært bedre om det påføres mer metadata fra start. For noen datatyper, eksempelvis bildefiler, ligger det en del metadata allerede i filen.
Den største utfordringen er ulike proprietære, lukkede systemer hvor det er vanskelig å få lagt inn relevante metadata. UiO burde kanskje bruke anbudsprosesser mer aktivt for å sikre at innkjøpte systemer muliggjør FAIRifisering av data ved innsamling.
På møtet ble det hevdet at det er en økt interesse knyttet til Data Born FAIR og at det ikke er bærekraftig å forvente at FAIR legges på i etterkant. Dette knytter seg også til utvikling av datahåndteringsplaner (DMP) og etiske og personvernmessige retningslinjer (hvem kan bruke data til hva) etc.
En vridning mot tidlig FAIRifisering vil kreve en kulturendring, men først og fremst teknisk tilrettelegging for å automatisere prosesser og ‘tvinge’ dataeier til å legge på FAIR-data fra starten av. Pr nå eksisterer det ingen sterke insentiver i retning av å gjøre data FAIR fra begynnelsen av.
Oppfølging
Følgende ble avtalt:
- Følges opp i arbeidet med oppdatering og revisjon av Masterplan for universitetets IT
Sak 5: Lagring og avspilling av video ved Universitetet i Oslo
Bakgrunn
Problemstillinger knyttet til lagring av videoopptak for analyse og avspilling
Behandling.
ARJ redegjorde for det økende behovet for å håndtere store mengder videodata. Stadig flere HUMSAM-forskere og studenter samler inn videodata som del av forskningsprosessen (intervjuer, observasjonsstudier, m.m.).
Utfordringen er hvor videodata skal lagres. Ofte er filene så store at det er uaktuelt å lagre på laptop. Vi ønsker ikke utbredt bruk av eksterne harddisker med filer på. Man kan lagre på lagringshotell, men det er i praksis ikke mulig å se på videofiler fra monterte disker. GPU-støtten i TSD og Educloud fungerer ikke tilfredsstillende og det krever også oppsett av prosjekter.
En løsning er å lagre i OneDrive, som har god støtte for avspilling i nettleser, men da har man ingen analyse- eller redigeringsprogrammer tilgjengelig.
På undervisningssiden har man valgt Panopto som løsning. Arrangementsopptak legges gjerne i Vortex eller YouTube. Totalt sett fremstår UiOs løsninger for fragmenterte og støtter ikke opp under behovene til ansatte og studenter.
Masterstudenter ved UV-fakultetet med behov får tilgang til lagring, redigering, analyse etc på ressurser i lab’ene, men begrenset antall samtidige brukere.
Educloud i kombinasjon med Nettskjema kan være en løsning. Vortex er også en mulighet.
Oppfølging
Følgende ble avtalt:
- SK-sekretariatet følger opp saken.
Sak 6: Neste møte
Neste møte i Fagråd for IT i forskning er etter sommerferien. Saker til dette møtet:
- Hib/node-virksomheten
- TSD/Educloud