Sak 1: Åpning
Under godkjenning av sakslista ble det bemerket at der er satt opp litt for mange omfattende saker til at det er mulig for deltakerne å forberede seg godt.
Oppmøte:
- Lars Tjelta Westlye, Det samfunnsvitenskapelige fakultet, leder av fagrådet
- Alexander Refsum Jensenius, Det humanistiske fakultet
- Runar Hilleren Lie, Det juridiske fakultet
- Jonas Paulsen, Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet
- Mats Carlsson, Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet
- Trygve Brauns Leergaard, Det medisinske fakultet
- Håvard Jostein Haugen, Det odontologiske fakultet,
- Torkild Hovde Lyngstad, Det samfunnsvitenskapelige fakultet
- Hugo Lundhaug, Det teologiske fakultet
- Kirsti Klette, Det utdanningsvitenskapelige fakultet
- Steinar Solheim, Kulturhistorisk museum
- Tina Lingjærde, Universitetsbiblioteket
- Fra SK-sekretariatet:
- Gard Thomassen, IT-avdelingen
- Matthew Good, UB
- Bjørn Ness, IT-avdelingen
- Dagfinn Bergsager, IT-avdelingen
Endring i fagrådets sammensetning
På fagrådsmøtet 14. november 2024 orienterte Jan G Bjaalie om at han trekker seg som representant for Det medisinske fakultet i fagrådet. Fakultetet har bedt om at professor Trygve Brauns Leergaard overtar Bjaalies plass i fagrådet. Dette er godkjent av leder av Strategisk koordineringsgruppe for IT i forskning (SK-ITF), Per Morten Sandset.
Fakultetet ber samtidig om at det på linje med Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet tildeles to representer i fagrådet slik at fakultetets prekliniske og kliniske forskningsmiljøer blir representert med hver sin representant. Dette vil bli vurdert på SK-ITF-møte 27. februar 2025.
Referat fra forrige møte
Det er ikke kommet kommentarer til referatet fra møte i Fagråd for IT i forskning 14. november 2024. Referatet godkjent.
Sak 2: Hub/node-virksomheten – Rapport og regnskap
Bakgrunn
I 2024 var det 14 aktive hub/noder på universitetet, – 6 med finansiering til og med 2024 og 8 med finansiering i 2024-26.
Hub-lederne ble bedt om rapportering og regnskap i egne e-poster 27. desember 2024, – rapportering ved å svare på spørsmål i et nettskjema og regnskap ved å fylle ut et eget Excel-regneark innen 27. januar 2025. Hub-lederne ble minnet på fristen pr e-post 20. og 26. januar 2025.
Rapporteringen og regnskapene er samlet på nettsiden Hub/node-virksomheten i 2024. For de som ønsker å se på bakgrunnen for denne virksomheten er dette oppsummert i Hub/node-virksomheten – Kort historikk.
Behandling
LTW orienterte om arbeidet med å innhente rapporter og regnskaper og at det er sendt inn rapporter og regnskaper for alle hub/nodene med aktivitet i 2024.
Generelt
Rapporteringen viser at det gjøres mye godt arbeid i hub/nodene, men at de også viser at det er utfordringer ved ordningen. Det er krevende å få alt på plass, inkludert ansettelser, for å komme i gang.
Det er også utfordringer knyttet til informasjon og synliggjøring av virksomheten underveis, samt spredning og tilgjengeliggjøring av resultatene av virksomheten. Det har også vært uklarheter om nettsted for den enkelte hub/node og for virksomheten samlet, noe som har begrenset mulighetene til spre informasjon. Trenger å avklare hvor denne typen virksomhet skal bo nettstedsmessig.
Kostnadene ved hub/node-virksomheten på 8-10 millioner kroner og utgjør en vesentlig del av strategimidler til IT i forskning. Fagrådet ønsker å ha en prinsippdiskusjon om ordningen på et senere tidspunkt.
Hub/noder med finansiering til og med 2024
På møtet ble dette påpekt når det gjelder sluttrapportering fra disse 6 hub/nodene:
- En av disse hub/nodene har ikke levert sluttrapport, kun rapport av virksomheten i 2024 og har heller ikke levert sluttregnskap
- Tre av hub/nodene har bedt om og fått tillatelse til til å anvende ubrukte midler til å avslutte virksomheten i 2025. Fagrådet ønsker at dette skjer i løpet av 1. halvår 2025 og at endelig sluttrapport og sluttregnskap leveres så fort som mulig etter dette
- Det er mangler i noen av sluttrapportene, spesielt når det gjelder exit-strategi, som må rettes opp
- To av hub/nodene har levert gode sluttrapporter. Disse har begge en mindre sum ubrukte midler
Hub/noder med finansiering i 2024-26
På møtet ble følgende kommentert når det gjelder årsrapporter og regnskap for 2024:
- Alle hub/nodene har levert årsrapport
- Tre av hub/nodene har levert regnskap som samsvarer med budsjettet
- Fire av hub/nodene har pr 31. desember 2024 har en vesentlig sum ubrukte midler sett i forhold til budsjettet
- En hub/node har av forståelige grunner, ikke kommet ordentlig i gang og må replanlegges
- Flere mangler nettsted
Generelt om hub/node-virksomheten
Nedenfra og opp
Oppfølging
Følgende ble avtalt:
- SK-sekretariatet følger opp fagrådets kommentarer i tilbakemeldingen til hver og en av hub/nodene
- SK-sekretariatet forbereder en prinsippdiskusjon i fagrådet om ordningen på et senere tidspunkt, inkludert løsning på spørsmål knyttet til bevaring av resultater av denne virksomheten
Sak 3: Kunstig intelligens (KI) til universitetet
Bakgrunn
Se behandlingen av denne saken på fagrådsmøte 11. oktober 2024. SK-sekretariatets notat om Kunstig intelligens (KI) til universitetet oversendt og behandlet i universitetsledelsen primo januar.
Dette notatet omhandler i første rekke rammer for virksomhet knyttet til kunstig intelligens på universitetet. Det er tatt initiativ for å starte arbeidet med å ta kunstig intelligens i bruk ulike deler at virksomheten på universitetet. I den anledning er det utarbeidet to notater til universitetsledelsen, et om Hvordan komme i gang med en helhetlig KI-satsning for UiO og et om Etablere et avansert KI-support team på UiO.
Behandling
GT orienterte om arbeidet med kunstig intelligens til universitetet.
Notatet fra SK-sekretariatet beskriver rammer for bruk av KI på universitetet på linje med andre IT-tjenester. Til oppfølging av dette er det startet arbeid med å skissere hvordan universitetet kan komme med en KI-satsing og etablere noen støttetjenester knyttet til dette.
Relevante data er en forutsetning for å komme i gang med en KI-satsing og den første oppgaven er å samle og systematisere universitetets data og gjøre de tilgjengelig. Oppå dette kan så ulike algoritmer og andre komponenter gjøres tilgjengelig i det som kan kalles en ‘KI-plattform’ der data konsumere for å bygge KI-løsninger universitetet har behov for.
Et foreslått grep for å komme i gang er å samle interessenter på tvers av virksomhetsområder til en workshop.
Det er noen potensielle kilder til finansiering av dette arbeidet.
Det er også foreslått at IT-avdelingen oppretter et KI-supportsenter for universitetet.
På møtet ble notatene godt mottatt. I utgangspunktet ble det understreket at det er nødvendig å starte med enkelt tilgjengelige løsninger og hjelpe brukere i gang.
Det ble bemerket at det mangler felles juridiske og etiske retningslinjer, inkludert personvern og opphavsrett, samt felles retningslinjer for konkrete KI-anvendelser.
Spesielt viktig med støttetjenester for KI i utdanningen og KI i administrative virksomhet (stikkord: prosessforbedring) og tiltak for å utvikle en brukervennlig KI-infrastruktur som kan bidra til å eliminere ulikheter i muligheter til å ta KI i bruk i de ulike delene av virksomheten. Universitetsbiblioteket (UB) og Senter for digital forskerstøtte (DSC) ble trukket fram som en viktig partner i dette arbeidet.
Viktig å starte med det vi vet kan fungere, er håndterbar og som er tilgjengelig i dag.
Oppfølging
Følgende ble avtalt:
- GT videreformidler innspill fra fagrådet i arbeidet med oppfølging av notatene
Sak 4: Sigma2 – Konseptutredning
Bakgrunn
I forbindelse med forslaget om å bruke flere midler til tungregning de nærmeste årene ga Kunnskapsdepartementet (KD) PwC i oppdrag å konseptutrede behov for tungregnekraft til forskning og kunstig intelligens med frist 15. januar 2025, se Forskningsrådet foreslår 3,4 milliarder til «superdatamaskiner» (Khrono, 29. januar 2025). Under veis ble 7 konsepter vurdert og rapporten konkluderer med å rangere to, – Sigma3 tverrsektoriell og Sigma2 pluss.
De som ønsker å sette seg nærmere inn i denne saken kan gjøre det ved å se på en presentasjon med introduksjon til konseptutredningen, en presentasjon av alle konseptene og rapporten Behov for tungregnekraft til forskning og kunstig intelligens overlevert Kunnskapsdepartementet 15. januar 2025.
Behandling
GT orienterte om bakgrunn for og oppfølging av konseptutredningen.
Bakgrunnen for konseptutredningen var forslaget om å bruke 2,6 milliarder kroner (senere økt til 3,4 milliarder) til å bygge infrastruktur og ressurser for forskning og kunstig intelligens de nærmeste årene.
Konseptutredningen skisserte 7 ulike konsepter som ble presentert på et møte i desember 2024. Konseptene tok i liten grad hensyn til heterogeniteten i mulige anvendelser, – eksempelvis høy/ikke høy oppetid og sensitive/ikke-sensitive data, i tillegg var forskningen i liten grad synlig i konseptene.
Det ble gitt svært kort høringsfrist og kort tid etter ble det avholdt et nytt møte der KD orienterte om at to konsepter (Sigma3 tverrsektoriell og Sigma2 pluss) var valgt ut for videre arbeid og at arbeide med kvalitetssikring (KS1) av disse to og et forprosjekt ville bli satt i gang i løpet av kort tid.
Foreløpig er det uklart hva som skjer og vil skje med dette i nær framtid og hva kostnadene vil bli.
Prognosen er at dette vil komme i statsbudsjettet for 2026.
På møtet ble at det er viktig at behovene i den lange halen av anvendelser med små til middels krav til ressurser blir ivaretatt i en slik satsing gjennom innstegsressurser lokalt der utprøving, kompetanseutvikling med mer kan skje.
Det var også bekymring knyttet til at sensitive data ikke er tydelig tenkt inn i konseptene. Behovene på dette området vil være stort og bredt og de tekniske og ressursmessige behovene vil være annerledes enn tilfellet er for anvendelser som benytter ikke-sensitive data.
Oppfølging
Følgende ble avtalt:
- Tatt til orientering
Sak 5: KD om TSD – Nasjonal infrastruktur
Bakgrunn
Kunnskapsdepartementet har sendt ut Forespørsel om forslag til ny styringsstruktur for infrastrukturløsningene for personsensitive data slik at de kan danne en nasjonal infrastruktur. I dette spiller Tjenester for sensitive data (TSD) en sentral rolle.
Behandling
GT orienterte om saken og hva den kan innebære for IT-avdelingen og TSD.
Forespørselen dreier seg om hvordan UiO med TSD, UiB med SAFE og NTNU med HUNT Cloud (alle tre samlet i NORTRE) sammen kan utgjøre en nasjonal infrastruktur for sensitive data, hvordan dette kan organiseres, styres og tilrettelegges slik at den kan ta i mot oppdrag og midler fra flere departementer og betjene en rekke ulike institusjoner og tiltak.
Arbeidet er nå startet med å gjennomføre møter med ulike interessenter.
På møtet ble det understreket at TSD skal drives og utvikles for å støtte forskningen på universitetet og at det vil være vårt viktigste bidrag til et slikt samarbeid og at samarbeidet organiseres som en konstruksjon med tre selvstendige parter.
Det ble også pekt på at dette er en sterk anerkjennelse av arbeidet som er gjort med sensitive data og en tillitserklæring til de tre partene.
Oppfølging
Følgende ble avtalt:
- Tatt til orientering
Sak 6: Delveikart for e-infrastruktur
Bakgrunn
Se behandlingen av denne saken på fagrådsmøte 14. november 2024.
Første frist i arbeidet med Veikart for universitetets forskningsinfrastruktur er fakultetenes frist for innmelding av endrete og nye behov 20. februar 2025.
Behandling
LTW orienterte om planene for veikartarbeidet etter 20. februar 2025 og fagrådenes rolle i dette.
Veikart for universitetets forskningsinfrastruktur skal ligge til grunn for prioriteringer av interne forskningsinfrastrukturmidler, søknader om infrastrukturmidler fra Forskningsrådet. De fire fagrådene har ansvar for hvert sitt delveikart.
Fagrådslederne er innkalt til et møte 26. februar for å diskutere nivå, format, struktur omfang og innretning på delveikartene. Dette vil bli fulgt opp med et felles seminar for alle fagrådene til et felles seminar 12. mars 2025.
På møtet ble det understreket at veikartet med delveikartene må bli mer strategisk orientert og ta innover seg at de også kan brukes i søknader om EU-prosjektmidler (primært EOSC – European Open Science Cloud) og være kompatibel med retorikken som brukes der og de må oversettes til engelsk.
Samtidig må det sørges for at ‘top down'-strategisk tenking og ‘bottom up’-prioriteringer møtes på en måte på midten.
Oppfølging
Følgende ble avtalt:
- Tatt til orientering
Sak 7: Strategimidler til IT i forskning i 2025
Bakgrunn
SK-sekretariatet har sendt universitetsdirektøren forslag til fordeling av strategimidler for 2025.
Ordningen med satsingsmidler til oppfølging av Masterplan for universitetets IT ble etablert med avsetningen av 30 millioner kroner til formålet i universitetets budsjett for 2020. I årene etter har denne avsetningen variert mellom 50 og 70 millioner med 60 millioner i 2024. For 2025 ble det også avsatt 60 millioner, men det ble samtidig besluttet av 20 av disse 60 millionene skulle settes av til å finansiere drift av igangsatte tiltak og tjenester. Dette kommer i tillegg til allerede etablerte porteføljemidler på til sammen 37,5 millioner kroner årlig til IT i forskning (15 mkr), IT i utdanning (5 mkr) og administrativ IT (17,5 mkr).
I årene med strategiske koordineringsgruppene har disse midlene blitt slått sammen og håndtert som strategimidler fordelt til en lang rekke utviklingstiltak og aktiviteter. Dette er løsninger som i stor grad skal driftes, forvaltes og videreutvikles. Kostnadene ved dette har i økende grad belastet IT-avdelingens budsjett, noe som har medført en utfordrende økonomi.
Det har i lengre tid vært arbeidet med løsninger som sikrer livtidsfinansiering av utviklingstiltak finansier av strategimidlene. Dette har gjort at det ikke har vært mulig å følge eksisterende årshjul for behandlingen av strategimidler i arbeidet med fordeling av strategimidler for 2025.
Behandling
GT orienterte om forslaget til fordeling av strategimidler til IT i forskning i 2025 og arbeidet med å etablere en bærekraftig løsning for livstidsfinansiering av utviklingstiltak finansiert av strategimidler.
Prosessen for behandling av strategimidler for 2025 har vært preget av arbeidet med å finne en løsning for finansiering av drift, forvaltning og videreutvikling av igangsatte tiltak og tjenester. Den løsningen som er valgt og de økonomiske utsiktene framover innebærer en vesentlig reduksjon av strategimidler til utviklingsprosjekter de nærmeste årene.
Arbeidet med strategimidler i 2026 må starte snarest slik at rammene kan legges i universitetsstyrets behandling av budsjettet for 2026 på møtene i mai og juni 2025.
Oppfølging
Følgende ble avtalt:
- Tatt til orientering
Sak 8: Neste møte
Neste møte i Fagråd for IT i forskning er 6. mars 2025. Saker til dette møtet:
- Delveikart for e-infrastruktur