Sak 1: Åpning
Oppmøte:
- Jan Bjaalie, Institutt for medisinske basalfag, leder av fagrådet
- Alexander Refsum Jensenius, Det humanistiske fakultet
- Jonas Paulsen, Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet
- Mats Carlsson, Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet
Håvard Jostein Haugen, Det odontologiske fakultet, meldt forfallTorkild Hovde Lyngstad, Det samfunnsvitenskapelige fakultet, meldt forfall- Hugo Lundhaug, Det teologiske fakultet
- Kirsti Klette, Det utdanningsvitenskapelige fakultet
Steinar Solheim, Kulturhistorisk museum, meldt forfall- Tina Lingjærde, Universitetsbiblioteket
- Fra SK-sekretariatet:
- Gard Thomassen
- Anne S Bergsaker
- Matthew Good
- Bjørn Ness
Referat fra forrige møte
Referat fra møte i Fagråd for IT i forskning 16. oktober 2023. Oppfølging av saker fra dette møtet:
- Det kom ingen merknader til utkastet til referat fra møtet
Referatet godkjent.
Sak 2: Strategi for kunstig intelligens på universitetet
Bakgrunn
Med ChatGPT ble teknologier og anvendelser av kunstig intelligens (KI), maskinlæring, store språkmodeller med mer en viktig sak for organisasjoner og institusjoner i de fleste bransjer. På universitetet har det vært en del diskusjon og en del arbeid knyttet til dette blant annet i forbindelse med konsekvenser av ChatGPT for undervisning og eksamen, samt lanseringen av GPT UiO.
Behandling.
GT innledet til diskusjon om behovet for en strategi for universitetet på KI-området og hva en slik strategi bør gå ut på og innebære, se presentasjon (for de som vil se podcasten som ble vist, er det nødvendig å laste ned Powerpoint-versjonen av presentasjonen).
Kunstig intelligens, maskinlæring, store språkmodeller, ChatGPT har vært et sentralt tema ett års tid på universitetet, kanskje spesielt på utdanningssiden der forholdet til ulike eksamensformer var et tema en periode.
Fra USITs side ble det tatt initiativ til å lage en løsning der mulighetene i i den nye teknologien ble gjort tilgjengelig for brukerne innenfor rammer som ivaretok hensynet til personvern, sikkerhet med mer, – gpt.uio.no og det er lagd en del nettsider om temaet. Innenfor sektoren er det mange som arbeider med problematikken, blant annet NTNU og Universitetet i Bergen.
SK-sekretariatet er bedt om å koordinere og samordne aktiviteter på området på universitetet og tilrettelegge til rette en diskusjon om hva en egen strategi for kunstig intelligens på universitetet kan være. Problemet med å utvikle strategi for et område som endrer seg raskere enn det er mulig å skrive strategien til tross, universitetet er nødt til å håndtere dette på en god måte:
- Hvor bredt skal strategien favne og hva skal innrettingen være?
- Hvordan kan strategien imøtekomme brukerne og deres behov og, ikke minst, studentenes og de ansattes forventninger?
- Hva skal Universitetet i Oslo og IT-avdelingen være god på?
- Hvordan skal investeringer og andre kostnader som følger av strategien finansieres?
En mulig vei kan være å legge arbeidet med en strategi for kunstig intelligens inn i arbeidet med oppdatering og revisjon av Masterplan for universitetets IT.
Et foreløpig notat om KI-strategi for UiO er utarbeidet.
Synspunkter og kommentarer fra diskusjonen på møtet:
- Det er behov for en strategi med et begrenset mandat og som bygger på eksisterende aktiviteter, kunnskapsgrunnlag og kompetanse på universitetet og som peker ut en strategisk retning av arbeidet med kunstig intelligens på universitetet og den må være mest mulig konkret
- Strategien bør ikke omfatte selve forskningen innen kunstig intelligens og tilgrensende områder, men være rettet mot å gjøre tilgjengelig ressurser, verktøy og løsninger som favner flest mulig og mer spissete løsninger innen prioriterte områder
- Den bør være åpen for og tilrettelegge for uttesting av bruk av nye verktøy og ressurser, spesielt nevnt var API-tilganger, Copilot, nye GPT-versjoner, DALL-E, utvikling av norskspråklig teerminologi og lignende, samt få opp farten på det vi allerede har. Dette vil kreve økt innsats når det gjelder å vurdere IT-sikkerhet, personvern og andre juridiske utfrodringer knyttet til nye løsninger som ønskes tatt i bruk
- Strategien må prioritere data, tillit til data/kvalitetssikring, metadata, tilgang og deling, kildekritikk, personvern, eierskap og opphavsrett (forslag om maskinlesbar lisens på alle filer lansert på møtet), etikk må ligge til grunn
- Kunstig intelligens vil komme inn i store deler av virksomheten på universitetet, dels som erstatning og dels som supplement til eksisterende løsninger og ressurser og vil medføre endringer på ulike områder, eksempelvis vil utdanningen måtte utvikle vurderingsformer som tar hensyn til dette
ChatGPTs utkast til referat fra diskusjonen:
“Møtet diskuterte utfordringen med det store og omfattende temaet AI og vurderte om det gir mening å diskutere alt samtidig eller om det er mer hensiktsmessig å dele det opp i mindre bestanddeler. Forslaget var å bryte ned emnet og eksemplifisere bruksområder, deretter utarbeide en strategi basert på disse delene.
Det ble også diskutert hvordan mandatet for strategien kunne snevres inn for å være meningsfullt for UiO. En viktig del av strategien skulle være å følge med på landskapet, ha kunnskap om nyutviklinger innen feltet og et system for å fange opp det som er nytt. Aksjonerbare data og metadata ble vurdert som avgjørende for fornuftig bruk av AI, inkludert behovet for kildekritikk.
Det ble påpekt at alle ved UiO bør ha tilgang til visse ressurser, og strategien bør definere hva ansatte og studenter i tillegg skal ha tilgang til. Juridiske klareringer ble ansett som en viktig del av prosessen.
Møtet konkluderte med behovet for å definere målgruppen for strategien, spesifikt rettet mot beslutningstakere ved UiO. Det ble også nevnt at det for tiden er mange bruksområder for AI, og det ble oppfordret til å identifisere konkrete områder der UiO ønsker å være ledende.”
Oppfølging
Følgende ble avtalt:
- SK-sekretariatet arbeider videre i tråd med oppgaven gitt av universitetsledelsen
Sak 3: IT i forskning, formidling og utdanning
Bakgrunn
Ved etableringen av IT-avdelingen (USIT) fra 1. januar 2023 ble det opprettet en Underavdeling for IT i forskning, formidling og utdanning (FFU) med ansvar for IT-ressurser, -tjenester og -løsninger på området. I høst er Dagfinn Bergsager tilsatt som leder for avdelingen.
Behandling
Underdirektør Dagfinn Bergsager deltok under behandlingen av denne saken.
DB presentere seg sjøl og sin bakgrunn med 25 år i ulike stillinger i IT-avdelingen (USIT), sist som seksjonsleder for Seksjon for webutvikling med ansvar for Nettskjema, mobilapp’er, publiseringsløsningen Vortex med mer.
Underavdeling for forskning, formidling og utdanning er en av fire underavdelinger i IT-avdelingen (USIT) med omlag 120 årsverk. Underavdelingen har 7 seksjoner med ansvar for å tilrettelegge løsninger for forskning, formidling og utdanning på universitetet og er primærkontakt for brukerne av disse løsningene. Underavdelingens prioriteringer i 2023 ble kort oppsummert.
Oppfølging
Følgende ble avtalt:
- Tatt til orientering
Sak 4: Nasjonal e-infrastruktur – Sigma2
Bakgrunn
Se behandlingen av denne saken på fagrådsmøte 20. mai 2022.
Behandling
GT orienterte om at det er inngått ny samarbeidsavtale mellom BOTT-institusjonene og Sigma2. Avtalen innebærer at BOTT-institusjonene skal betale 53 millioner kroner årlig for tjenestene.
Sigma2 har fått beskjed fra Forskningsrådet om at de ikke kan søke om mer enn 200 millioner kroner fra INFRA-programmet (opprinnelig plan var å søke om 320 millioner). Uklart hva konsekvensene av dette blir.
På møtet blir det orientert om Sigma2s søknad om INFRA-midler fra Forskningsrådet og ny samarbeidsavtale om Sigma2. I den anledning har Sigma2 fått beskjed om å se på driftskostnader og utenlandsmuligheter, samt konsentrere mer av ressursene om kjernevirksomheten.
For tiden er det mulig for universitetet å søke om mer timer og lagring i Uninetts TSD.
Oppfølging
Følgende ble avtalt:
- Tatt til orientering
Sak 5: Neste møte
Neste møte i Fagråd for IT i forskning er i ikke berammet. Saker til dette møtet:
- Ingen saker tatt opp på møtet