Sak 1: Åpning
Oppmøte:
- Jan Bjaalie, Institutt for medisinske basalfag, leder av fagrådet
- Alexander Refsum Jensenius, Det humanistiske fakultet
- Jonas Paulsen, Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet
Mats Carlsson, Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, meldt forfallHåvard Jostein Haugen, Det odontologiske fakultet, meldt forfall- Torkild Hovde Lyngstad, Det samfunnsvitenskapelige fakultet
- Hugo Lundhaug, Det teologiske fakultet
- Kirsti Klette, Det utdanningsvitenskapelige fakultet
- Steinar Solheim, Kulturhistorisk museum
- Tina Lingjærde, Universitetsbiblioteket
- Fra SK-sekretariatet:
- Gard Thomassen
- Anne S Bergsaker
- Matthew Good
- Bjørn Ness
Referat fra forrige møte
Referat fra møte i Fagråd for IT i forskning 16. februar 2024. Oppfølging av saker fra dette møtet:
- Ny løsning for tildeling av administratorrettigheter for Windows er lansert, se dokumentasjon
Referatet godkjent,
Sak 2: KI-milliarden
Bakgrunn
Se behandlingen av denne saken på SK-ITF-møtet 10. april 2024.
Regjeringen har satt av 1 milliard til satsing på kunstig intelligens og gitt Forskningsrådet i oppgave å stå for utlysingen av disse midlene, se Forskningsrådets nettside om Satsing på kunstig intelligens. Formålet med utlysingen er å etablere 4-6 KI-sentre. Frist for å levere skisse er 7. juni 2024. Avdeling for forsknings- og innovasjonsadministrasjon (FIADM) har sendt enhetene et rundskriv om utlysingen og håndteringen av denne på universitetet. 30. april 2024 er satt en intern frist for innsending av skisser, inkludert arbeidspakker, kompetanse.
Behandling.
GT orienterte om saken og behandlingen av den på universitetet. Viktig at alle som kan ha noe å bidra med til et KI-senter (arbeidspakker, kompetanse etc) leverer inn skisser.
På møtet ble det etterlyst informasjon om hva som skjer fra skisser er innlevert 30. april og fram til skisser skal sendes Forskningsrådet 7. juni 2024.
Oppfølging
Følgende ble avtalt:
- Tatt til orientering
Sak 3: Data – innlåsing vs autonomi
Bakgrunn
Se behandlingen av denne saken på SK-ITF-møtet 10. april 2024.
Problemstillinger knyttet til eierskap, forvaltning og tilgang til data i programvare og tjenester som benyttes i forskningen (og utdanningen) aktualiseres blant annet gjennom nye lisensregimer, bruk av skytjenester, trening av KI-systemer med mer. Håndtering av dette blir en viktig sak for universitetet i arbeidet med oppdatering og revisjon av Masterplan for universitetets IT.
Behandling.
GT innledet til behandlingen av saken, se presentasjon.
Blant de største foretakene i verden er de aller fleste IT-foretak (Microsoft, Google, Meta/Facebook, Amazon, Open AI, Tesla/Elon Musk). Det er noen få store i denne bransjen av skyteknologi og sosiale medier og de rår over enorme ressurser, har en global infrastruktur og er svært skalerbare og fleksible i de tjenestene og tekniske løsningene de leverer.
Alle disse store har levd og lever av data om sine brukere og hva de gjør og data brukere gir fra seg. Utviklingen av generativ kunstig intelligens forsterker dette, siden de er avhengig av store datamengder for å trene KI-ene sine og den som har mest data vinner kappløpet mot en eller annen form for generell kunstig intelligens.
Dette er kostbart og det gjenspeiles i endringer i lisenskostnader og lisensregimer. Microsoft har økt lisensene med 130% i løpet av 2-3 år, samtidig som det varsles innstramminger i hva lisensene dekker. Andre endrer kjøpsbetingelsene i retning av leie framfor eie når det gjelder både program- og maskinvare, noe som medfører økte kostnader..
Etter hvert som foretak, organisasjon etc har innsett den essensielle betydningen data for deres virksomhet har flere og flere forsøkt å gjenopprette kontrollen over egne data ved å ‘insource’ data, løsninger og kompetanse, samt levere tjenester og løsninger på egenkontrollerte plattformer. Det samme har EU innsett og finansierer store prosjekter for alt fra egen produksjon av mikroprosessorer til utvikling av et alternativ til Microsoft Office.
IT-avdelingen (USIT) har de siste årene stått på to bein. Noe av tjenesteproduksjonen er lagt ut i skyen, mens en vesentlig del av virksomheten er basert på egenkontroll, egenproduksjon og egen kompetanse. Skattetaten og NAV er eksempler på offentlige etater som har satset på insourcing.
Universitetet står her overfor et strategisk valg, – enten styrket satsing på egen kompetanse, egenutvikling og egen kontroll eller gå mer eller mindre inn på lisensbaserte skytjenester og systemer der rammer og betingelser er bestemt av andre. Dette blir en hovedsak i arbeidet med oppdatering og revisjon av Masterplan for universitetets IT.
Fra behandlingen på møtet
Underveis og etter presentasjonen ble blant annet følgende tatt opp:
–› Universitetet trenger gode systemer som best mulig imøtekommer brukernes behov. I dette ligger det ikke noe enten/eller, men et både/og. På noen områder kan skytjenester og kjøp av tjenester være godt nok, mens det på andre vil være behov for fleksibilitet og tilpassinger som kun egenutvikling og egen kompetanse kan gi.
–› Lite sannsynlig at hyllevare er svaret på ambisjonene om topp forskning og utdanning
–› For universitetet er det viktig å skaffe seg best mulig evne til å manøvrere i landskapet og det krever tiltak for å få bedre kontroll med data og dette vil kreve kompetanse
–› Til vurderingene av strategisk retning på området må det foreligge best mulig informasjon om kostnader, insourcing er ikke gratis.
–› Viktig av mange årsaker å få kontroll med lisenskostnadene. Her trengs det insentiver for å unngå overlisensiering og ubrukte lisenser og det viktigste insentivet vil sannsynligvis være å flytte kostnadene nærmere brukeren, det vil si fakultets- og/eller instituttnivå.
Oppfølging
Følgende ble oppsummert:
- God start på et viktig arbeid som fagrådet ønsker å følge opp
Sak 4: Utlysing av midler
Bakgrunn
Spørsmålet om utlysing av midler, nytteverdien, hensiktsmessigheten og de strategiske resultatene av dette vil bli diskutert i arbeidet med oppdatering og revisjon av masterplanen. Når det gjelder IT i forskning har utlysing av midler vært knyttet utelukkende til videreføringen av hub/node-virksomheten som Fagråd for eInfrastruktur startet i 2017.
Denne problemstillingen er behandlet i del 3 av 4 år med Masterplan for universitetets IT oppsummert. Hub/node-virksomheten ble sist evaluert av Fagråd for eInfrastruktur i Hub/node-virksomheten oppsummert i 2021. Siden den gang er det midler til 5 hub/noder i 2021-23 og for 8 hub/noder i 2024-26. Av utenforliggende årsaker ble det ikke innhentet rapport og regnskap for hub/node-virksomheten i 2023 ved årsskiftet, dette gjøres i stedet i forbindelsen med rapport og regnskap pr 1. tertial 2024 og en oppsummering av status for pågående hub/node-virksomhet vil bli utarbeidet til fagrådsmøtet i mai 2024.
Behandling.
Denne saken ble utsatt til neste fagrådsmøte.
Sak 5: Opphavsrett til forskningsdata
Bakgrunn
I hub/noden QualiFAIR er det utarbeidet en rapport om Opphavsrettslige utfordringer ved overgangen til FAIR forskningsdata ved UiO”
Behandling.
ARJ redegjorde for arbeidet med opphavsrettslige utfordringer i QualiFAIR, se presentasjon.
Opphavsrett er ett av fem områder der det er arbeidet med problemstillinger knyttet til FAIR i. hub/noden, – etikk og personvern, datahåndtering, metadata og infrastruktur er de fire andre.
Når det gjelder opphavsrett er det arbeidet med faglige problemstillinger, støttefunksjoner og gjennomført en spørreundersøkelse og på grunnlag at dette utarbeidet noen forslag til tiltak på området. Mye av arbeidet samlet seg etter hvert om lisenser og hvordan opphavsrettlig beskyttet materiale bør lisensieres.
Et viktig utgangspunkt er at alt materiale som produseres på universitetet bør ha en lisens som identifiserer eieren og grunnlag for publisering, deling og bruk av materialet. Det er gjort et stort arbeid med å kartlegge tilgjengelig lisenser for ulike grupper av opphavsrettsbeskyttet materiale. Anbefalingene fra arbeidsgruppa oppsummert:
- Utvikle informasjonssider om opphavsrett og lisenser for forskere og studenter
- Anbefale noen lisenser for ulike datatyper (noen åpne og noen restriktive)
- Utvikle systemer som hjelper med lisenshåndtering (på alt fra enkeltfiler til databaser)
- Utvikle kurs i opphavsrett for ansatte og studenter på alle nivåer
- Øke bevisstheten om opphavsrett hos ledere på alle nivåer
- Avklare ansvarsfordeling og hvem som fungerer som første-, andre- og tredjelinje for både studenter og ansatte
Fra behandlingen på møtet
Rapporten er et godt grunnlag for å løfte denne saken til universitetsledelsen via SK-ITF og Forskningskomiteen (og kanskje SK-ITU og utdanningskomiteen).
Når det gjelder ansvar på området, så vil hovedvekten av det ligge hos Forsknings- og innovasjonsadministrativ avdeling (FIADM) og Universitetsbiblioteket (UB). Høyst sannsynlig vil Senter for digital forskerstøtte (DSC) kunne ta ansvar for store deler av det praktiske arbeidet med oppfølging av saken.
Det bør vurderes om det skal lages en løsning i Vortex for opphavsrettsmerking av nettsider.
Oppfølging
Følgende ble avtalt:
- SK-sekretariatet følger opp saken
Sak 6: Orienteringer og eventuelt
Bakgrunn og behandling
GT orienterte om henvendelse fra KD
Oppfølging
Tatt til orientering.
Sak 7: Neste møte
Neste møte i Fagråd for IT i forskning er 27. mai 2024. Saker til dette møtet:
- Masterplanen oppdatert og revidert
- Utlysing av midler