I rapporten IT-støtte til forskning ved Universitetet i Oslo fra 2015 var ett av anbefalte tiltak til oppfølging å satse på hub/node-organisert IT-støtte til forskning og Fagråd for eInfrastruktur som del av sitt mandat ansvar å følge opp om hub/node-anbefalingen.
I perioden 2017-19 har fagrådet brukt omlag 60% (26,5 millioner kroner) av eInfrastrukturmidlene til å etablere tilsammen 10 hub/noder. Hub/nodene ble tildelt midler for 3 år med mulighet for forlenget finansiering i 2 år. De hub/nodene som har planlagt virksomhet etter 2020 har fått lovnad om finansiering i tråd med fagrådets behandling av søknadene.
Fagrådet har fulgt opp hub/nodene på ulikt vis underveis med sikte på både å følge opp framdrift i virksomheten og å samle erfaringer og lærdommer fra denne måten å organisere utvikling av eInfrastrukturressurser og IT-støtte for forskning. Denne kunnskapen ble viderebragt til arbeidet med Masterplan for universitetets IT. I rapporten fra dette arbeidet ble videre satsing på hub/node-organisering av IT i forskning en av de prioriterte anbefalingene.
Strategisk koordineringsgruppe for IT i forskning (SK-ITF) overtar forvaltningen av eInfrastrukturmidler fra 2021 og det er naturlig av videreføring av hub/node-satsingen skjer i regi av denne og at oppfølging skjer i regi av SK-ITFs sekretariat. Dersom Fagråd for eInfrastruktur videreføres i en eller annen form, er det ønskelig at fagrådet blir rådgivende for SK-ITF i dette arbeidet.
Oversikt over hub/node-virksomheten
I rapporten IT-støtte til forskning ved Universitetet i Oslo fra 2015 var ett av anbefalte tiltak til oppfølging å satse på hub/node-organisert IT-støtte til forskning, se Om hub/node i rapporten IT i forskning ved Universitetet i Oslo. Ett annet var å etablere en ordning med øremerkete eInfrastrukturmidler. Behandlingen av rapporten resulterte i etableringen av Fagråd for eInfrastruktur våren 2016 og universitetsstyret besluttet en fireårig opptrappingsplan for eInfrastrukturmidler fra 7 millioner kroner i 2017 til 15 millioner i 2020, tilsammen 44 millioner kroner.
I perioden 2017-20 har fagrådet tildelt tilsammen 26,5 millioner kroner av eInfrastrukturmidlene (~60%) til etableringen av 10 hub/noder innenfor et bredt spekter av fagområder og forskningsdisipliner, – 5 hub/noder med finansiering i 2017-19, 1 med finansiering i 2018-20 og 4 med finansiering 2019-21.
I utgangspunktet fikk alle tildelt midler for 3 år. Erfaringene fra de første 5 gjorde at fagrådet høsten 2019 åpnet for å søke om forlenget finansiering i 2 år (2020-21) og 3 av de 5 som startet i 2017 fikk etter søknad tildelt noe midler i 2020 og 2021.
Erfaringene fra hub/node-virksomheten som var igangsatt, ble tatt inn i arbeidet med Masterplan for universitetet IT og fortsatt satsing på dette var en av hovedanbefalingene i denne rapporten, se Om hub/node i rapporten Masterplan for universitetets IT.
Alle hub/nodene har bidratt med egenrapportering med å svare på en del spørsmål fra fagrådet. Dette dokumentet oppsummerer virksomheten i de 10 hub/node-strukturene som er etablert med utgangspunkt i hva det er søkt om og hva den enkelte har egenrapportert:
- Hub/noder tildelt finansiering for 2017-19
- Hub/node tildelt finansiering for 2018-20
- Hub/noder tildelt finansiering for 2019-21
Svarene fra egenrapporteringen er samlet på denne siden.
Om hub/node-organisert IT-støtte til forskning
Fagrådet brukte mye tid på å klargjøre hva hub/node organiseringen innebar og konkluderte med følgende:
Kjernen i hub/node-organiseringen er hub’en. Denne organiseres i et sterkt fagmiljø med forskningsaktiviteter med behov knyttet til en eller flere av følgende:
- Tilgang til eInfrastrukturressurser av forskjellig slag (beregning, lagring, programvare med mer) for å løse oppgaver i forskningen
- Utvikling og tilrettelegging av IT-baserte verktøy, ressurser og tjenester som svar på behov i forskningen på området
- Utvikling, tilgjengeliggjøring og overføring av kunnskap, kompetanse og ferdigheter i bruk av verktøyene, ressursene og tjenestene
Hub-en er navet og har ansvar for leveransene og den faglige utviklingen av virksomheten. Det stilles følgende krav til hub-en:
- Den skal være organisert i et sterkt fagmiljø og knyttet til pågående forskning
- Den skal ha et institutt, fakultet eller tilsvarende enhet som vertsinstitusjon som har ansvar for administrative oppgaver på vegne av hub/noden.
- Den skal ha en faglig leder og en datahåndteringsansvarlig
- Den skal ha et nettsted med informasjon om aktiviteter og tilgjengelige ressurser
- Den skal ha en kopling til IT-organisasjonen
Hub-leder rapporterer framdrift og økonomi på forespørsel til Fagråd for eInfrastruktur.
Nodene er kontaktpunkter ute i fagmiljøene, bidrar til den faglige utviklingen av hub/noden og er kontaktpunkt for brukerne innen sitt felt.
Erfaringer og utviklingsområder
Bedømt utfra de resultatene hub/nodene redegjør for i egenrapporteringen så har satsingen vært vellykket. Det er utviklet og satt i drift IT-løsninger og eInfrastrukturressurser av stor betydning for viktige forskningsaktiviteter, det er utviklet og dokumentert kompetanse og det er etablert større eller mindre nodenettverk rundt hub’ene.
I januar 2019 oppsummerte fagrådet erfaringene fra hub/node-arbeidet i Hub-node: Evaluering og anbefalinger og overleverte dette som innspill til arbeidet med Masterplan for universitetets IT. Erfaringene som ble tatt opp er fortsatt vesentlig å ta hensyn til i framtidig organisering av denne virksomheten:
- Av flere årsaker tar det tid å etablere hub/node-strukturer og komme i gang med arbeidet, spesielt hvis det er snakk om å rekruttere og ansette personell for å komme i gang. Blant annet på grunn av dette besluttet fagrådet forlenget finansiering i 2 år for 3 av hub/nodene. I videreføringen av hub/node-virksomheten er det nødvendig å diskutere prinsippene for finansiering av denne typen virksomhet
- Det er krevende å skaffe oversikt over miljøer med samme eller nærliggende behov og kompetanse for derigjennom bygge et operativt nodenettverk
- Manglende tilrettelegging for virksomhet og samarbeid som går på tvers av styringslinja på universitetet gjør denne typen virksomhet unødig tid- og ressurskrevende
- Hub/nodene må ha en klar tilknytning til IT-organisasjonen og IT-kompetansen som bygges opp må forankres der, her er det også utfordringer knyttet til å finne en forankring i grenseflaten mellom IT-personell og teknisk personell på den ene siden og forskere på den andre
- Det er det et spenningsfelt mellom å søke, etablere, lede, drifte og eventuelt videreføre en hub/node på den ene siden og egen forskningsaktivitet på den andre. Det samme gjelder også forskere som deltar i dette arbeidet. Det må være insentiver knyttet til deltakelsen som gir gevinst i forhold til egen forskning. I mange tilfeller vil denne typen oppgaver utfordre det tradisjonelle skillet mellom vitenskapelige og teknisk/administrativt ansatte. Det må etableres organisatoriske strukturerer og incentiver for å ta på seg denne typen oppgaver (for eksempel gjennom frikjøp eller kombinasjonsstillinger).
- Hub/nodene har tidsbegrenset finansiering og må ha en exit-strategi som sørger for at det som skal videreføres tjenestemessig, organisatorisk eller på annet grunnlag blir videreført på ordentlig vis og ditto for det som skal avvikles
I tillegg vil en videreføring av denne virksomheten kreve et sterkere apparat og bedre rutiner for oppfølging og støtte underveis i hub/nodenes virksomhet og kanskje spesielt for å bedre kommunikasjon og informasjon utad.
Hub/noder tildelt finansiering for 2017-19 (+2020-21)
Fagrådet tildelte 5 hub/noder finansiering for 2017-19, se Notat: Tildeling av midler til kompetanse-hub'er for IT i forskning (pdf):
- 3D-visualisering
- GeoHive
- HumGIS
- HumanTimeData
- VideoHub
3D-visualisering
Målsetting: Utvikle en løsning for forskere og forskermiljøer med behov for 3D-visualisering av store datamengder og gjøre det på den VDI-infrastrukturen (Virtual Desktop Infrastructure) som USIT var i gang med å etablere og samtidig bygge kompetanse i nodene, inkludert IT-organisasjonen sentralt og lokalt.
| Nettsted | VDI-infrastruktur, VM-pool |
| Vertsinstitusjon | Institutt for Geofag |
| Faglig leder/ koordinator |
Clint Conrad Michael Heeremans |
| Økonomi |
Tildelt 2,08 millioner kroner for 2017-19, brukt 2,3 millioner, pluss egeninnsats på 0,4 millioner |
| Noder |
Gjennomføring: Arbeidet med løsningen skjedde i stor grad som et samarbeid med lokal IT ved Institutt for geofag og Institutt for klinisk odontologi og USIT. Underveis ble det avholdt møter med faglige og IT-ansatte som deltakere, ikke bare fra huben og nodene, men også andre interesserte for å sikre dialog og innhente brukererfaringer.
Resultater: Arbeidet har resultert i etablering av ressurser med regnekraft og grafikk kapasitet for avansert 3D-visualisering av store datamengder med programmer som Paraview og Petrel. I bunnen ligger en VDI-infrastruktur som gir forskere tilgang til regnekraft og andre kapasiteter over nett fra eget utstyr der brukerne får tilgang til virtuelle maskiner med fire nivåer av graderte spesifikasjoner.
Løsningen brukes i både forskning og undervisning. Noen forskere med svært store datasett har hatt noen problemer, men det er startet arbeid med å teste om mer minne vil løse disses problemer. Utover det fungerer løsningen som forventet og er et vesnetlig bidrag til forskning og utdanning der det er behov for 3D-visualisering.
Erfaringer: Hub/noden hadde i utgangspunktet et klart definert mål, noe som gjorde det mulig å sette på riktige ressurser tidlig. Det ble forsøkt å knyttet flere noder til hub’en uten at det lyktes, men USIT fikk på plass brukermøter for VDI-brukermiljøer der mange områder for tilpassinger og prioriteringer i VDI-arbeidet ble tatt opp og behandlet.
Konklusjon og exit-strategi: Hub/noden har levert en løsning for 3D-visualisering som alle på universitetet kan bruke og der kapasiteten kan utvides etter hvert som ressurser og teknologi blir tilgjengelig.
Løsningen for 3D-visualisering som er etablert på VDI-plattformen videreføres i regi av USIT/ITF og er tilgjengelig for alle.
UiO Hive (i søknaden kalt Geohive)
Målsetting: Bygge kompetanse og utvikle tekniske løsninger i skjæringspunktet mellom Internet of Things (IoT), sensornettverk, mikrokontrollere, kunstig intelligens, maskinlæring og datavitenskap og kople dette til anvendelser innen geovitenskapene.
| Nettsted | Geohive |
| Vertsinstitusjon | Institutt for geofag |
| Faglig leder/ koordinator |
John F Burkhart Simon Filhol |
| Økonomi | Tildelt 1,65 millioner kroner for 2017-19, brukt 1,35 millioner pluss egeninnsats på 0,7 millioner og tildelt 0,6 millioner i forlenget finansiering i 2020 og 2021 |
| Noder |
Noe samarbeid med HumanTimeData og HumGIS |
Gjennomføring: Hub/noden har arbeidet med utvikling av ny teknologi, etablering av noder internt på universitetet og eksternt, samt oppsøkende virksomhet, inkludert kurs og opplæring. Har levert flere kurs til Carpentry@UiO og Research Bazaar og med workshops og presentasjoner på 9 faglige konferanser.
Resultater: Har utviklet en løsning for ‘time-lapse’ fotogrammetri for kamera med intervalometer og en Android App som kan gjøre tilsvarende, samt en komplett løsning for Wireless Sensor Network (WSN) tilpasset innsamling av data i værharde og på andre måter krevende omgivelser, samt en drone-basert løsning med sensorer som kan utføre målinger og sende data tilbake til en en feltarbeiders PC.
I bakkant er det utviklet et Galaxy-basert system for behandling, analyse og visualisering av data tilrettelagt på UH-IAAS (nå omdøpt til NREC – Norwegian Research and Education Cloud).
Det er bygd en lavkost eInfrastruktur og teknisk løsning som dekker hele kjeden fra registrering av data til behandling og visualisering, noe som gir forskere og studenter innen miljøvitenskapene nye muligheter. I dette arbeidet har forskere innen flere fagområder arbeidet sammen med spesialister innen utvikling av program- og maskinvare og utviklet kompetanse og kunnskap på flere områder.
Resultatene fra arbeidet er brukt i flere forskningsprosjekter blant annet på Svalbard,
Erfaringer: Viktig å bruke momentumet som etableringen av hub/noden skaper til å knytte til seg noder og samarbeidsparter. Fleksibilitet i finansieringen gir mulighet for å en mer dynamisk utvikling av virksomheten i hub/noden, men suksess er muligens mest avhengig av hvor mye tid det legges i å koordinere virksomheten og sørge for at den er målrettet.
Konklusjon og exit-strategi: Hub/noden har levert eInfrastruktur og utviklet kompetanse som vil være nyttig for forskere og studenter innen flere fagområder:
“The establishment of collaboration with a variety of partners, increase efficiency in the design of new e-infrastructure based on short term demand for researcher, stir ideas within the community in the value of welcoming new technology such as IoT, database, or dynamic visualization which are not yet widespread used or even accepted. The supported researchers then succeeded in collecting data in challenging environmental conditions (Finse, Svalbard), gaining knowledge that were beyond their own reach (data previously not measured at such high spatial and temporal time scale) and publishing innovative results in peer-reviewed scientific journals.”
UiO Hive har etablert en applikasjonssuite som har vist seg å være interessant for flere forskningsområder og brukermiljøer og som ønskes videreført og videreutviklet i samarbeid med interesserte miljøer og brukere lokalt, nasjonalt og internasjonalt.
HumanTimeData
Målsetting: Forbedre verktøy og tjenester for universitetets forskeres som forsker på menneskelige tidsseriedata, kvantitative data som inn fra menneskelig bevegelse og fysiologi ved hjelp av aksellerometre, bevegelsessporing, blikksporing, fysiologiske sensorer og hjernemåling.
| Nettsted | Human Time Data project |
| Vertsinstitusjon | Psykologisk institutt, SV-fakultetet |
| Faglig leder | Tor Endestad |
| Økonomi |
Tildelt 2,87 millioner kroner for 2017-19, brukt 2,9 millioner pluss egeninnsats på 2,25 millioner |
| Noder |
Bygd noder for disse fagområdene:
Deltar i EOSC-hub for deling av forskningsdata innenfor rammen av European Open Science Cloud (EOSC). |
Gjennomføring: Har organisert fagområdespesifikke noder, knyttet kontakt med flere av de andre hub/nodene og involvert IT-organisasjonen lokalt og sentralt i arbeidet. Kartlagt arbeidspraksis og dokumentert rutiner for datahåndtering fra innsamling til ferdigstilling for publisering i alle nodene og utfra dette utviklet standarder og beskrivelser av håndtering av data.
Resultater: Har utviklet et data ressurssenter for RITMO som eksempel på organisering av data i store prosjekter og publisert egne lab-sider tilgjengelig for forskerne. Det er innhentet erfaringer fra nodene, andre hub’er og andre prosjekter i Europa. og publisert kompetansedokumenter innenfor 4 (av 6 planlagte) områder og lagd en løsning for deling av komplekse datastrukturer med enkel metatagging.
Pilot-app for automatisk generering av DM-strukturer og app for registrering av Dublin Core metadata er utviklet.
Erfaringer: Det tar tid å bygge opp virksomheten i en hub/node-struktur, gjennomføre ansettelser, samle relevante fagmiljøer og sette av tid til arbeidet.
Konklusjon og exit-strategi: Hub/noden har levert i tråd med målsettingen og de oppsummerer effekten av hub/nodevirksomhetens arbeid på dette vis:
- Bidratt til at vi har fellestjenester for analyse av data ved HF og SV gjennom arbeidet med å etablere VDI løsninger
- Etablert standarder for deling av MR og EEG data
- Utviklet strukturert Data Management for tidsseriedata som brukes av miljøer ved UiO
- Videreutviklet instrumentnettløsninger for laboratorier ved SV og HF fakultetet
- Bidratt til bevissthet omkring betydningen av struktur og organisering av tidsseriedata for analyse og deling av data
- Utviklet strukturer for samarbeid i store prosjekter
- Etablert samspill mellom USIT, Lokal IT, institutt DM og store prosjekter som kan fungere som mal for fremtidig organisering ved UiO
Litt uklar med hensyn på exit-strategi, men det kan se ut som om det meste av arbeidet ønskes videreført innen ordinære rammer, i tillegg ansettes tre lab-ingeniører for å ivareta drift av lab’er.
HumGIS
Målsetting: Etablere en eInfrastruktur og en verktøykasse som gjør det mulig for forskere innen humaniora å georeferere egne data, slik at de kan foreta kartbaserte, romlige analyser og visualiseringer av sine data. HumGIS vil gi forskere enklere tilgang til digitale kart og gjøre dem i stand til å utnytte mulighetene som ligger i gode GIS-verktøy.
| Nettsted | HumGIS HumGIS Portal |
| Vertsinstitusjon | Kulturhistorisk museum |
| Faglig leder/ Koordinator |
Jan Bill Espen Uleberg |
| Økonomi | Tildelt 1,4 millioner kroner for 2017-19, brukt 1,0 millioner, alt pluss egeninnsats på 0,15 millioner og tildelt forlenget finansiering med 0,3 millioner kroner i 2020 og 0,6 millioner i 2021 |
| Noder | Bygd noder ved følgende enheter:
Har kontakt med OsloMet og andre institusjoner i sektoren |
Gjennomføring: Arbeidet startet med å etablere GIS-ressurser. Et forsøk på å etablere det på VDI-infrastrukturen lyktes ikke og ressursene ble deretter bygd opp på UiOCloud i samarbeid med ITF/DS. Det er gjort et omfattende arbeid med å bygge noder og kontakter i HUMSAM-miljøer, blant annet gjennom deltakelse i HEI-prosjektet og kompetansebygging i samarbeid med prosjektet Archaeological Digital Excavation Doumentation (ADED).
Resultater: Det er etablert en GIS-infrastruktur som gir enkel tilgang til geografiske data og løsninger for å georeferere egne data. Det er opparbeidet kompetanse på 3D-visualisering og flere enkeltforskere har fått bistand. Etablert en møteplass (Open GIS-lab) der forskere kan komme og få hjelp til å løse GIS-problemer.
Erfaringer: Krevende å komme i gang, spesielt med å knytte kontakter og etablere noder.
Konklusjon og exit-strategi: Hub/noden har etablert en GIS-infrastruktur med tilhørende tjenester og bygd viktig kompetanse og kunnskap som vil være viktig i mange anvendelser på universitetet, spesielt innen Humsam-fagene og for samlingene.
HumGIS ønsker å fortsette som kompetansesenter forankret ved KHM og i utgangspunktet rettet mot Humsam-miljøene og muligens andre etter hvert. GIS-infrastrukturen og løsningene som er utviklet videreføres av USIT/ITF.
Videohub
Målsetting: Samle kompetansen for forskere og forskningsmiljøer som bruker video og etablere et felles nettverk og støtteteam for videoforskning med kunnskap om etikk og regler for personvern, tilgjengelige lagringsløsninger og infrastrukturer, opptaksløsninger og analysemetoder.
| Nettsted | Videohub |
| Vertsinstitusjon | Institutt for lærerutdanning og skoleforskning |
| Faglig leder/ koordinator |
Kirsti Klette Torgeir Christiansen |
| Økonomi | Tildelt 3,2 millioner kroner for 2017-19, brukt 2,5 millioner, alt pluss egeninnsats på 0,2 millioner og tildelt 0,6 millioner i 2020 i forlenget finansiering |
| Noder | 5 noder mer hver sin koordinator og med fra 6 til 9 tilknyttete miljøer:
|
Gjennomføring: Har gjennomført kompetanseutvikling gjennom organisering av et teknikernettverk og et forskernettverk, samt åpne seminarer med tema innenfor hub/nodens område. Teknikernettverket møtes 3-4 ganger i semesteret for erfaringsutveksling og gjennomgang av tekniske løsninger med mer og vurderes som svært viktig for hub/noden. Forskernettverket møtes noe sjeldnere og har oppmerksomheten først og fremst rettet mot forskerinitierte problemer og dilemma.
Hub/noden har samarbeidet med USIT og TSD om ulike tekniske og praktiske løsninger og har bidratt til utviklingen av Lanthir-app for opptak i TSD. Samarbeidet kunne vært mer omfattende.
Resultater: Hub/noden har bidratt til at forskere og teknikere samarbeider og utvikler mulige felles standarder og løsninger på tvers av fagområder og enheter. Har gjennomført en standardisering av programvare for videoanalyse, potensiale og gevinster ved standardisering på andre områder er vurdere som betydelig. Har utviklet generiske framgangsmåter for feltopptak og portable lab’er. Mye arbeid er gjort innen etikk og personvern, blant annet knyttet til samtykkeløsninger. Startet arbeid med løsninger for metatagging og standarder for indeksering av videodata.
Erfaringer: Det tar tid å bygge samarbeid som går på tvers av universitetets linjeorganisasjon. Dette krever sterkere støttefunksjoner gjennom eksempelvis felles møteplasser for nettverkene og nodene. Den første tiden har i stor grad gått med til, behovskartlegging, kartlegging av eksisterende løsninger, erfaringsutveksling og håndtering av problemstillinger knyttet til etikk og personvern, alt sammen nødvendig grunnarbeid for å kunne gå videre med mer målrettet og systematisk innsats for felles standarder, løsninger og praksis.
Konklusjon og exit-strategi: Gjennom arbeidet er det bygd opp et stort kontaktnett og mye kompetanse og kunnskap er utviklet og systematisert, mange møteplasser og samarbeidsflater er etablert.
Arbeidet vil bli videreført langs tre linjer:
- Lab’ene som ressurssenter og møteplass for vitenskapelig, administrativt og teknisk nivå
- Regelmessige møter for administrativt nivå med hovedvekt på datahåndtering
- Opplæring og kompetanseheving gjennom fakultetenes doktorgradsutdanning
Hub/node tildelt finansiering for 2018-20
Fagrådet tildelte 1 hub/node finansiering for 2018-20, se Kompetanse-hub for AI, ML, DL.
AI (kunstig intelligens), ML (maskinlæring), DL (dyp læring)
Målsetting: Etablere en felles tjeneste og plattform for å utnytte kunstig intelligens (AI), maskinlæring (ML) og dyp læring (DL) ved å gjøre tilgjengelig maskinressurser med ‘state of the art’ programvare for forskere og studenter og bygge kompetanse i bruk av skytjenester fra eksterne skyleverandører, samt bygge kompetanse i avansert brukerstøtte for bruk av AI, ML og DL-metoder og rammeverk.
| Nettsted | AI, ML, DL |
| Vertsinstitusjon | Underavdeling for IT i forskning (ITF), USIT |
| Faglig leder | Gard Thomassen |
| Økonomi | Tildelt 3,5 millioner kroner for 2018-19, brukt 2,2 millioner, pluss egeninnsats på 0,5 millioner, tildelt 1,5 millioner i 2020 |
| Noder |
|
Gjennomføring: UB organiserte kanaler for informasjon og kommunikasjon og møter og arrangementer med brukere og brukergrupper, mens USIT bygde den tekniske infrastrukturen og sto for brukerstøtte. Det er gjennomført 5 workshop’er for å bygge brukerkompetanse i ulike anvendelser av teknologien og 11 AI-lounger med presentasjoner av ulike tema og med mellom 5 og 50 deltakere. I tillegg er arbeidet presentert på flere seminarer og konferanser internt og eksternt.
Resultater: Opparbeidet kompetanse når det gjelder AI og ML, se “Towards AI services à la carte: Status and Future Work at University of Oslo”, inkludert kunnskap om hvordan designe og bygge infrastruktur som støtter forskning som benytter AI, ML og DL. Det er opparbeidet kunnskap om sentrale teknologivalg og hvordan integrere denne typen tjenester i en virtuell plattform. Gjennom samarbeidet med forskere er det bygd bedre forståelse av hva som er de faktiske behov for ressurser, rammeverk og støttetjenester. USIT har utforsket muligheter for trene et nevralt nettverk til å klassifisere bilder i museenes bildedatabse. I samarbeid med NRK er det lagd en prototype av transkripsjon av lyd til tekst. Ressursene som er bygd opp, er også benyttet i undervisningen.
Erfaringer: Kritisk masse av interesserte gjør det enkelt å etablere eksperimentelle tjenester, kompetansehevende tiltak og universitetsomfattende aktiviteter med små midler. Tilsvarende er det krevende å gjøre dette om til tjenester og ressurser uten å forankre det i den organisasjonen som skal drive tjenestene på permanent basis. For at virksomheten skal imøtekomme reelle brukerbehov, er det nødvendig å ha en kontinuerlig dialog med eksisterende og nye brukergrupper. Fra egenrapporteringen:
“The programme enables researchers and IT experts to work closely together on emerging topics which might otherwise not be possible (due to lack of time, due to lack of critical mass, due to lack of funding to acquire necessary hardware). The success of the programme might be increased:
- if the programme and its funded projects would be known more publicly
- if the projects were enabled to reach out to relevant partners and users more easily
- if the exchange among the different projects funded through the programme would be facilitated (or even required)
- if there is a default option to carry on some of the work of a project beyond the end of the originally envisioned project duration (at a reduced cost/budget) with an emphasis on increasing the reach of project”
Konklusjon og exit-strategi: I arbeidet er det bygd viktig kompetanse og etablert infrastruktur og tjenester som vil være nyttig i forskning og utdanning.
USIT vil videreføre og videreutvikle ressursene som er etablert og integrere dem i plattformene for forskning (TSD, Forskerplattformen) innenfor de økonomiske rammer som stilles til disposisjon. AI-Lounge ønskes videreført og noen av hub/nodens aktiviteter ønskes videreført i Digital Scholarship Center (DSC).
Hub/noder tildelt finansiering for 2019-21
Fagrådet tildelte 4 hub/noder finansiering for 2019-21, se Hub/node-midler for 2019: Anbefaling:
- Immunohub
- Life Science Data Management
- Læringsanalyse
- Teksthub (inkludert Digital Humaniora)
Immunohub
Målsetting: The aim of immunoHUB is to improve the UiO life science and medical researchers' access to an end-to-end software service and tool ecosystem for immune receptor sequence storage and analysis of immune receptor sequence data (immunomics):
(…) the current shortcomings in the storage and computational processing of immune receptor data at UiO revolve around the common issue that each group has its own setup which, in the short-to-midterm, may not be sustainable given the exponential increase in sequencing data and cutting-edge analytical approaches. Thus, all UiO groups working on immune receptor data would benefit from joining forces to develop a common, standards-based and scalable solution for immune receptor research that matches the majority of each group’s specific requirements, needs, and methodologies.
| Nettsted | |
| Vertsinstitusjon | Avdeling for immunologi og transfusjonsmedisin |
| Faglig leder | Victor Greiff Geir Kjetil Sandve |
| Økonomi | Tildelt 2,42 millioner kroner for 2019-21 fordelt på 0,2 millioner i 2019, 1,11 i 2020 og 1,11 i 2021, hittil brukt 1,16 millioner |
| Noder | 20 forskningsmiljøer leverte støttebrev til søknaden3, tre institutter (IFI, MI, IMMI) er involvert i arbeidet. Tett samarbeid med USIT, ELIXIR og Senter for bioinformatikk |
Gjennomføring: Arbeidet kom i gang på begynnelsen av 2020 og ble noe forsinket på grunn av pandemien som forsinket leveranse av utstyr. USIT har satt opp og konfigurert utstyret og har sammen med ELIXIR satt opp en Galaxy-instans som gir brukerne tilgang til ressursene tilpasset bioforskeres behov. Pr høsten 2020 er arbeidet i en en fase med testing, pilotering og kompetanseutvikling og planen er å ha systemet tilgjengelig for brukere på slutten av 2020. Allerede i pilotfasen gjør systemet komplisert og storskala databehandling for fire prosjekter som har planlagt publisering i nær framtid.
Erfaringer: Svært positive erfaringer hittil, systemet som er etablert vil gi økt forskning på området og samarbeidet med USIT og ELIXIR har økt produktiviteten vesentlig.
Life Science Data Management
Målsetting: Formålet er å sørge for etablering og fasilitering av at forskere gjennom all sin forskning planlegger for og implementerer gode rutiner for datahåndtering innen livsvitenskapene og legge til rette for at forskningsdata kan bli ‘FAIR’.
| Nettsted | Ikke etablert ennå |
| Vertsinstitusjon | Institutt for informatikk, Senter for bioinformatikk |
| Faglig leder | Eivind Hovig |
| Økonomi | Tildelt 2,4 millioner kroner for 2019-21 fordelt på 0,2 millioner i 2019, 1,1 i 2020 og 1,1 i 2021 |
| Noder | 9 støttebrev vedlagt søknaden |
Gjennomføring: Arbeidet kom ikke i gang før Covid-19-pandemien slo til. Etter dette er det startet arbeid med å rekruttere personell. Pr september 2020 er en ansettelse underveis, en ansettelse som er vesentlig for å komme godt i gang med arbeidet.
Læringsanalyse
Målsetting: Overordnet formål med en hub/node struktur for læringsanalyse (LA) ved UiO er data-drevet forskning og praksisutvikling for å forbedre studentenes betingelser for læring. LA har de siste 10 årene utviklet seg til et nytt og viktig forskningsfelt. To retninger som har et stort potensiale for digitaliseringen av høyere utdanning skiller seg ut: policystudier med vekt styring og forbedring av studentenes resultater, og detaljerte studier av læringsprosesser.
En utfordring for forskerne ved UIO innen LA-feltet er hvordan data kan samles inn, sammenstilles og lagres på en sikker måte i et format som passer med state-of-the-art verktøy for LA. En tjeneste som støtter denne verdikjeden vil lette forskernes arbeid med å samle inn og analysere data, og formidle resultatet til forskningsfellesskapet.
| Nettsted | Hub for læringsanalyse (HuLAR) |
| Vertsinstitusjon | Institutt for pedagogikk |
| Faglig leder | Jan Arild Dolonen |
| Økonomi | Tildelt 3,27 millioner kroner for 2019-21 fordelt på 0,47 millioner i 2019, 1,6 i 2020 og 1,65 i 2021, hittil brukt 0,51 millioner pluss 0,48 millioner i egeninnsats |
| Noder |
|
Gjennomføring: Hub/noden har samlet det meste av kompetanse innen læringsanalyse ved universitetet. Tilknyttete forskere har publisert 6 vitenskapelige bidrag siste år. Gjennomført oppstartsseminar og workshop for programmerere i januar 2020, begge med internasjonal gjesteforsker som innleder. Styringsgruppe er opprettet.
Det er lagt til rette for LTI (Learning Tools Interoperability) i Canvas og det er utviklet to læringsanalyseverktøy (Canvas læringsanalyse app og Canvas samtykke app), samt modifisert eksisterende verktøy for læringsanalyseformål.
Mye tid er gått med til å avklare lovhjemler for bruk av loggdata i ulike digital verktøy, og mer eller mindre avklare lovhjemler og datatyper for forskningsformål og for undervisnings- og studieadministrasjonsformål.
Læringsanalyse er blitt et element i mye av utdanningsforskningen ved universitetet. Det er utviklet støtteverktøy for forskerne og forskere kan nå høste data fra universitetets eLæringsomgivelser.
Erfaringer fra forskningen er videreført til arbeid med undervisning og studieadministrasjon og det er satt i gang arbeid med visjon og retningslinjer for bruk av loggdata.
Erfaringer: Stort sett følger hub/noden opprinnelig plan, men noen av de opprinnelige oppgavene ble noe forsinket dels på grunn av Covid-19 og dels fordi mye arbeid måtte gjøres for å avklare lovhjemler og personvernhensyn.
Teksthub (inkludert Digital Humaniora)
Målsetting: Hensikten med teksthub’en er å samle og koordinere kompetanse og erfaringer fra tekst og digital humaniora på UiO for slik å kunne bygge opp varig forskningsinfrastruktur som er nyttig for både forskning og undervisning, ikke minst for nye brukere. Dette er i henhold til målene som ble trukket fram i innspill til UiO strategi 2030 fra Det humanistiske fakultet (mars 2019), særlig med hensyn til tverrfaglighet og kvalitet i undervisning og forskning på høyt nivå.
Behovet for en teksthub er stort siden eksisterende kompetanse og verktøy ofte er spredt ut på forskjellige fagmiljø som til dels ikke kjenner til hverandres tilbud. På den andre siden er det også et økende behov for å lære opp nye brukere som møter nye utfordringer i en stadig mer digitalisert (forsknings)verden, til å ta i bruk eksisterende infrastruktur og å utvikle nye verktøy. Eksisterende infrastruktur og digital kompetanse må også integreres i mye større grad i undervisningen, noe som vil kreve opplæring og bevisstgjøring av både studenter og ansatte. Hub’en forener derfor samarbeidspartnere på tvers av UiO og skal satse tungt på kompetanseutvikling, koordinering og utvikling.
| Nettsted | Teksthub på UiO |
| Vertsinstitusjon | Institutt for lingvistiske og nordiske fag (ILN) |
| Faglig leder | Dag Trygve Truslew Haug |
| Økonomi | Tildelt 3,5 millioner kroner for 2019-21 fordelt på 0,5 millioner i 2019, 1,5 i 2020 og 1,5 i 2021, hittil brukt 0,64 millioner pluss 0,18 millioner i egeninnsats |
| Noder |
|
Gjennomføring: Hub/noden hadde en vanskelig start, men de rakk å avholde oppstartsmøte i november 2019 og et heldagsseminar i januar 2020, samt etablere en styringsgruppe og organisere et nodenettverk rundt hub’en før Korona-pandemien kom.
Så ble nodeleder alvorlig sjuk og døde sommeren 2020. Høsten 2020 er det åpnet for at deltakerne i hub/nodene kan søke om midler til kompetansebyggende tiltak. Det er planlagt oppstartsmøter er for alle nodene.
Tekstlaboratoriet er den sentrale eInfrastrukturressurs for hub/noden og ivaretar også koordineringen av virksomheten.
Erfaringer: Selv med mye entusiasme er det krevende å komme i gang og de tar tid å identifisere behovene i nodene og hvilke arbeidsformer som passer best.